Frykt for tannlegen

Synonymer i bredere forstand

Barn hos tannlegen, tannfilosofi, barndom frykt for tannlegen Frykten for tannlegen er utbredt. Dette påvirker ikke bare voksne, men også barn hvis de ikke er ordentlig forberedt på tannlegebesøk. Foreldre er forbilde for barna sine, og det er derfor ikke overraskende om frykten for tannlegen også overføres til barna.

Imidlertid bør et besøk hos tannlegen sees på som en helt naturlig del av det daglige. Derfor bør barn bli kjent med tannlegen så tidlig som mulig, selv om de ennå ikke trenger behandling. Besøket hos tannlegen skal under ingen omstendigheter trues som en straff.

På den annen side er indikasjonen på at det ikke ville skade tannlegen også skadelig, ettersom barnet da blir advart om at han eller hun kan få smerte hos tannlegen. Jo mindre oppstyr du lager om å gå til tannlegen, jo bedre. Forløpet av det første besøket hos tannlegen og den første behandlingen er viktigst for alle videre behandlinger.

Det krever mye tid og tålmodighet fra tannlegen. Barnet blir først vist funksjonen til behandlingsstolen ved å kunne bevege stolen opp og ned av seg selv. Etter å ha satt seg på stolen, blir barnet tatt "opp heisen" og vist tanninstrumentene.

Speilet er av spesiell interesse fordi barnet kan se seg forstørret. På denne måten forstår barnet at speilet er en god måte å se på tennene. Han kan også betjene luftblåseren selv.

Det praktiseres for å åpne og lukke munn og spytt vann i spytten. Etter en grundig inspeksjon av tennene er den første økten avsluttet hvis det ikke er noe akutt behov for behandling. Ved neste besøk hos tannlegen er barnet allerede kjent med stemningen på tannlegekontoret, og frykten for tannlegen er tatt bort, og behandlingen kan begynne.

Tannlegen bør unngå å bruke turbinen og bare bruke den enkle boren. Barnet må først demonstreres at boret er uskadelig. Dette kan oppnås ved å trykke på rennende bor utstyrt med en rose drill på fingertupp.

Barnet kan se at den finger er ikke skadet. Man instruerer barnet om å løfte hånden når smerte inntreffer. Tannlegen bør umiddelbart slutte å fjerne karies slik at den lille pasienten hans kan se at reaksjonen hans blir tatt på alvor.

Det er interessant at barn ofte ikke snakker om smerte, men de sier: “Det kiler”. Etter en slik introduksjon til tannlegetrening og -behandling, som tar mye tid og tålmodighet, skapes det stor tillit til barnet, og alle nødvendige prosedyrer kan utføres uten frykt. Selv en sprøyte mister frykten.

Det viktigste er at tannlegen forklarer barnet nøyaktig hva som skal skje før hvert trinn i behandlingen. Ingenting skal skje at det tas et behandlingstrinn som ikke kunngjøres og forklares for barnet på forhånd. Ved denne prosedyren får den lille pasienten stor tillit for tannlegen. Etter behandlingen får barnet skryt for sin samarbeidsvillige holdning, og hans tapperhet blir belønnet med en liten gave.