Funksjonstester for en herniated plate | Hvordan kan du gjenkjenne en herniated plate?

Funksjonelle tester for en herniert plate

Etter leg-pasientkonsultasjon, bør det utføres en orienterende nevrologisk undersøkelse. Under denne undersøkelsen kan spesialisten identifisere om og hvilke nerverot er muligens innsnevret. For å kontrollere de følsomme nerveledningsstiene må ekstremiteter strykes.

Denne spesielle undersøkelsen må alltid utføres i sammenligning side om side. Hvis det er et avvik i følelsen side om side, nerveskader kan antas. Deretter bør muskelstyrken til de viktigste karakteristiske musklene (muskler som kan tildeles et ryggsegment) kontrolleres.

Spesielt en herniated plate, som allerede er veldig avansert og / eller har eksistert i lang tid, kan ofte oppdages på denne måten. I tillegg en mulig nerverot kompresjon kan bestemmes ved en enkel test. I den såkalte Lasègue-testen er pasienten plassert på ryggen.

Spesialisten begynner deretter å sakte bøye pasienten bein i hofteleddet. Denne testen må betraktes som positiv hvis pasienten føler smerte i korsryggen når du løfter den strukne bein. De klassiske testene av nerverot kompresjon må betraktes som positiv hvis smerte oppleves under passiv bevegelse.

Et positivt Lasègue-tegn indikerer imidlertid ikke nødvendigvis en herniert plate. Lasègue-testen er også typisk positiv for inflammatoriske prosesser i området hjernehinnene (Såkalte hjernehinnebetennelse). Imidlertid, hvis symptomene som er tilstede indikerer en herniated plate i korsryggen, kan Lasègue-testen bidra til å identifisere prolaps som sådan.

I tillegg inkluderer diagnosen en mistenkt herniated plate forskjellige øvelser. Disse øvelsene tester spesifikt funksjonaliteten til de karakteristiske musklene i de viktigste ryggsegmentene. Hos pasienter som kan gå på tær og hæler uten problemer, kan lammelse av disse karakteristiske musklene utelukkes.

Hvilke bildebehandlingsteknikker er tilgjengelige?

Hvis mistanken om tilstedeværelse av en herniert plate blir bekreftet under fysisk undersøkelse, må ytterligere diagnostiske tiltak iverksettes. Bare bildebehandlingsprosedyrer som er egnet for ryggraden og mellomvirvelskivene kan uten tvil hjelpe til med å identifisere herniert plate og dermed bekrefte den mistenkte diagnosen. Imidlertid anses forberedelse av vanlige røntgenstråler ikke å være nyttige i diagnosen herniated plate.

For å oppdage en herniert plate må det derfor startes en datamaskin (CT) eller magnetisk resonansbilder (MR). På grunn av den bedre visualiseringen av mellomvirvelskivene, er magnetisk resonansavbildning ansett som metoden til førstevalg i diagnosen av en herniert plate. I tillegg kan nerveledningsevne og muskelstyrke kontrolleres ved hjelp av spesielle tester.

Spesielt den såkalte elektromyografi (EMG) kan bidra til å oppdage om følsomhetsforstyrrelser og lammelsessymptomer er til stede. Elektroneurografi (ENG) blir også ansett som en egnet metode i diagnosen av en skiveprolaps. Selv om bildebehandling er ansett som den eneste måten å oppdage en herniated plate utover enhver tvil, trenger de ikke å utføres som en obligatorisk prosedyre, selv om det er mistanke om en herniated plate.

Spesielt i tilfeller av mindre uttalte symptomer, blir bilder av ryggraden ofte ikke tatt. Hos en pasient som allerede lider av følsomhetsforstyrrelser og begrensninger i muskelstyrke, kan imidlertid ikke avbildingsprosedyrer utelates. Konvensjonelle røntgenstråler er ikke viktige for å oppdage en herniert plate.

Årsaken til dette er at bare benete strukturer kan vurderes i en konvensjonell Røntgen. Individuelle nerverøtter og intervertebral plate kan ikke avbildes på denne måten. Av denne grunn gjøres påvisning av en herniert plate hovedsakelig av magnetisk resonansavbildning (MR).

MR kan brukes til å visualisere beinete strukturer i ryggraden, så vel som nerverøtter og mellomvirvelskiver. På grunn av det faktum at forberedelsen av en MR ikke utsetter pasienten for stråling, blir deteksjonen av en herniert plate av MR betraktet som det valgte diagnostiske verktøyet. I prinsippet kan de aktuelle strukturene også vises ved datortomografi (CT).

Under denne undersøkelsesprosedyren blir imidlertid pasienten utsatt for relativt høye stråledoser. En herniated plate som sådan kan ikke diagnostiseres av Røntgen. Anerkjennelsen av en herniated plate bare av Røntgen er av flere grunner fortsatt ikke mulig i dag.

Selv om ryggsøylen kan være perfekt avbildet av konvensjonelle røntgenstråler, er evnen til å vurdere de enkelte ryggsegmentene bare begrenset til de benete strukturer. Verken nerverøttene eller intervertebral plate i seg selv kan vises med konvensjonell røntgen. Imidlertid, for å oppdage en herniated plate, må alle strukturer av de enkelte ryggradsegmentene vurderes.

Av denne grunn betraktes utførelsen av magnetisk resonanstomografi i diagnosen herniated plate som førstevalgsmetoden. I denne sammenhengen må det imidlertid bemerkes at spesielt hernierte plater i thorax ryggraden (BWS) er ofte assosiert med et tidligere traume. I disse tilfellene kan røntgen i det minste bidra til å identifisere om en brudd i området med de benete strukturer i ryggraden kan være til stede.