Generell informasjon om kneleddet
Den anatomiske strukturen i kneleddet
De kneledd er det største leddet i menneskekroppen og representerer den bevegelige forbindelsen mellom lår (lårben) og det nedre bein (tibia). Tre bein sammen med en kompleks kapsel og ligamentapparat (sikkerhets- og korsbånd) danner rammen for kneledd. Disse er:
- Lårullene (lårbensformer)
- Hodet til tibia (tibial plateau)
- Kneskålen (patella)
Figuren over viser at bein er i nær kontakt med hverandre.
For å sikre at smerte-fri og uforstyrret mobilitet av kneledd kan også finne sted på kontaktflatene, bein på de respektive kontaktflatene er dekket med en veldig glatt, hvitaktig brusk lag, den såkalte hyalint brusk. Bare gjennom dette laget er smertefri og uforstyrret bevegelighet i kneleddet mulig. De hyalint brusk består av bruskceller og matrisevev.
Mens voksen brusk celler har mistet evnen til å dele seg og dermed helbrede, kan bruskceller reparere brusksår ved å formere seg. De brusk celler er innebygd i matrisevevet de produserer selv. Dette består hovedsakelig av vann og støttevev og gir bruskvevet både stabilitet og elastisitet.
I selve kneleddet skilles det mellom lårbenkondylen og kneskål (femoropatellar joint) samt femoral condyle and the tibial hode. Forbindelsen mellom lårbenkondylen og kneskål (patella) er den mest belastede delen av kneleddet. Når du for eksempel går i trapper, er denne skjøten lastet med mer enn tre ganger kroppsvekten.
Den viktigste senen i kneleddet er patellar senen (patella sene/ patellar sene), som går fra kneskål foran på kneleddet som en sterk streng til tibia (tibial tuberosity). Kneleddet er innkapslet av kneet leddkapsel, den indre delen av den kalles synovialmembranen. Det danner leddvæsken det er viktig for næringen av brusk.
Hos voksne næres bruskvev hovedsakelig av diffusjon (passiv transport) fra leddvæsken, fordi bruskvev, i motsetning til andre vev i kroppen (muskler, beinhud osv.), ikke leveres med blod. Den vanlige ernæringen via blodbanen fungerer derfor ikke.
Bevegelser i kneleddet blander leddvæsken og dermed forbedre absorpsjonen av næringsstoffer av bruskcellen (kondrocytt). Riktig mengde og sammensetning av synovialvæsken er også avgjørende for smøring av kneleddet. Det minimerer friksjonen til de tilsvarende bruskflatene under bevegelse.
Hyalint brusk har en ekstremt lav friksjonsmotstand, lavere enn alle kjente kunstige materialparringer. Mellom lårbenkondylen og tibia er det to fibroartilaginøse skiver (menisk), som fungerer som en buffer mellom bruskflatene og er viktige for jevn trykkfordeling i kneleddet under belastning. Korsbåndene går gjennom kneleddet og kobler sammen lår med det nedre bein.Hovedoppgaven til korsbåndene er å sikre et stabilt kneledd og dermed muliggjøre en harmonisk bevegelsessekvens med lav friksjon.
De to korsbåndene hindrer kneet i å forskyve seg fremover (fremre korsbånd) eller bakover (bakre korsbånd) under belastning. I sin stabiliserende effekt støttes de av kollaterale leddbånd (kollaterale ledbånd), kneet leddkapsel og musklene som griper kneet. Den knelukkende muskulaturen utgjør funksjonen til kneleddet.
Det er bare gjennom disse musklene at bevegelse blir mulig. De støtter også de passive leddstabilisatorene til kapselbåndsapparatet. Kneleddets ekstensormuskulatur (quadriceps muskler) på forsiden av lår er veldig sterke.
Musklene aktiveres ufrivillig når kneleddet er bøyd for å unngå knekking når du går. De viktigste flexorene i kneleddet er ischiocrural muskler på baksiden av låret, som også har en aktiv stabiliserende effekt på kneleddet. De ischiocrural musklene støtter fremre korsbånd spesielt, og det er derfor treningen deres er spesielt viktig etter et revet korsbånd.
Alle artiklene i denne serien:
