Introduksjon
A livmor prolaps beskriver prolaps av livmoren i holdeapparatet. Dette betyr at livmor synker ned og kan presse seg selv inn i skjeden. De livmor er ennå ikke synlig fra utsiden. Det kan imidlertid skje at livmoren synker så langt ned at en prolaps av livmoren kan oppstå, dvs. livmoren som stikker ut fra skjeden (såkalt prolaps uteri). I dette tilfellet kan livmoren til og med være synlig fra utsiden.
Årsaker
Årsaken til livmor prolaps kan være svak bindevev. Som et resultat kan de ligamentstrukturer som livmoren er forankret i bekkenet ikke lenger holde livmoren så tett i sin faktiske posisjon. En annen årsak kan være en svakhet ved bekkenbunn.
En svak bekkenbunn kan oppstå etter en graviditet, for eksempel. Hvis den bekkenbunn muskler er ikke sterke nok, dette betyr at livmoren ikke lenger kan holdes ordentlig, og livmoren kan synke, noen ganger med samtidig bekkenbunnsprolaps. Fedme kan også være årsaken til svake bekkenbunnsmuskler og dermed livmorutfall.
En uterusprolaps er også alltid forbundet med det faktum at anteversio og anteflexio i livmoren er suspendert. Dette betyr at livmoren nå står mer vertikalt i bekkenet (retroversio og retroflexio). Hvis den fremre skjedeveggen er senket, er den bakre blære veggen kan også senkes (cystocele).
Hvis den bakre vaginalveggen senkes, skjer det samme med den fremre tarmveggen, dvs. rektum senkes ned i skjeden (rectocele). EN graviditet betyr at livmoren utsettes for spesielle forhold. Orgelet, som normalt er ganske lite, vokser til en mye større størrelse og er under betydelig belastning.
Fordi det ufødte barnet og livmoren er mye tyngre, legger denne vekten ekstra belastning på bekkenbunnen. Som et resultat kan musklene og leddbåndene i bekkenbunnen allerede bli utsatt for økt belastning under graviditet og en viss svakhet kan utvikle seg. En liten senking av livmoren under graviditet betyr ikke nødvendigvis at alarmnivået er på sitt høyeste.
Det blir selvsagt mer kritisk når livmoren faller til en viss grad. Hvis dette skjer, kan såkalte pessarer settes inn. En pessar i dette tilfellet vil være et hardt plaststykke i form av en ring, som settes inn av gynekologen og støtter livmoren og cervix i deres holdningsfunksjon.
Imidlertid bør en slik pessar kontrolleres og endres regelmessig for å sikre riktig tilpasning og for å forhindre infeksjoner. En risikofaktor for livmor prolaps er naturlig fødsel. Ettersom naturlig fødsel setter en spesiell belastning på ligamentapparatet og bekkenets muskler, kan det oppstå et svakt bekkenbunn etterpå.
Spesielt hvis ytterligere fødselsskader har oppstått, øker dette risikoen for å svekke muskler og leddbånd. Svakheten i bekkenbunnen kan da føre til at livmoren faller ned. Det er mange muligheter for å behandle svakhet i bekkenbunnen etter fødselen.
Ved hver etterfølgende graviditet eller vaginal fødsel, risikoen for bekkenbunnssvakhet og dermed livmor prolaps øker. En ytterligere stressfaktor i en naturlig fødsel er en lengre periode med utvisning eller bruk av obstetrisk tang. Generelt sett er det imidlertid sant at livmorprolaps ikke forekommer umiddelbart etter hver naturlig fødsel.
Som et forebyggende tiltak er det viktig å unngå tungt fysisk arbeid i barseltid. Dette vil ha en ytterligere effekt på den svekkede muskulaturen etter fødselen og fremme utviklingen av uterusprolaps. På samme måte anbefales en viss trening etter fødselen for å styrke stressede muskler og motvirke svakhet i bekkenbunnen.
Et keisersnitt alene representerer ikke en risikofaktor for livmorprolaps. Et keisersnitt åpner livmoren gjennom et snitt i nedre del av magen og dermed blir barnet født. Dette betyr at bekkenvevet og bekkenbunnsmusklene ikke trenger å utvide seg som de ville gjort ved en naturlig fødsel, siden livmoren åpnes over disse strukturene. Det er nettopp dette overdreven stretching som senere får livmoren til å synke ned, og det er derfor det ikke nødvendigvis er høyere risiko for nedtelling etter et keisersnitt.
Imidlertid representerer hver graviditet en risikofaktor for livmorprolaps senere i livet. Alder er en betydelig risikofaktor for utvikling av livmorprolaps. Spesielt under overgangsalderen og etterpå mister vevet til støtteapparatet i bekkenet mer og mer elastisitet og lar dermed bare livmoren komme ned.
I tillegg blod tilførselen til bekkenbunnsmusklene er også svakere, noe som får musklene til å miste styrke. Disse endringene skyldes delvis at kroppen endrer hormonet balansere under overgangsalderen. Derfor kan lokal terapi med hormonet østrogen være effektivt for å motvirke livmoren depresjon under overgangsalderen. Hormonet påføres enten i form av kremer eller suppositorier i nærheten av livmoren, eller en vaginal ring kan brukes til å skille ut hormonet.
