Hallux rigidus (synonymer: artrose av metatarsophalangeal ledd; metatarsophalangeal leddstivhet; hallux non extensus; hallux flexus; hallux limitus; slitasje på metatarsophalangeal leddet; ICD-10-GM M20.2: Hallux rigidus) refererer til metatarsophalangeal ledd av stortåen som har blitt stiv på grunn av leddgiktendringer. Mobiliteten til metatarsophalangeal ledd av stortåen er begrenset og smertefull. Å rulle over stortåen er spesielt vondt.
Hallux rigidus forekommer ofte sammen med en valgusposisjon (fra latin valgus = skjev) av stortåen, den såkalte Hallux valgus. Etter Hallux valgus, hallux rigidus er den nest vanligste funksjonelle lidelsen i stortåen (hallux valgus: hallux rigidus = 7: 1; prevalensen av hallux valgus er 23% av de som er <65 år og ca. 35% av de som er> 65 år).
Hallux rigidus forekommer ofte bare på den ene siden.
Følgende former for hallux rigidus skilles ut:
- Tidlig stadium - mild form
- Smertefull begrensning av stortåens bevegelse, spesielt når du ruller.
- Her er det tilstrekkelig å bruke passende skoinnlegg eller ortopedisk fottøy.
- Midtstadiet - moderat (moderat) form.
- Økende smerter
- Økende bevegelsesbegrensning
- Som regel utføres leddbevarende kirurgi (kombinert bein- og bløtvevskirurgi). Mål: oppløse fastkjørte strukturer og forbedre leddmekanikken.
- Sent stadium - alvorlig form
- Typisk: fullblåst slitasjegikt
- Kirurgi som smelter metatarsofalangealleddet bør vurderes.
Kjønnsforhold: menn er oftere rammet enn kvinner.
Frekvens topp: sykdommen oppstår fra 4. / 5. tiår av livet.
Forløp og prognose: Opprinnelig konservativ terapi (farmakoterapi / medikamentell terapi og fysiske tiltak) utføres. Hvis resultatene ikke er tilfredsstillende, eller hvis sykdommen allerede er for avansert, kirurgisk terapi bør vurderes. Hvis den ikke behandles, vil leddstivhet i metatarsophalangealleddet forekomme på lang sikt.
