AIDS og HIV: Symptomer og behandling

Kort overblikk

  • Symptomer: Tidlige symptomer ligner influensa, senere alvorlig vekttap, nattesvette, diaré, sekundære sykdommer som lungebetennelse, soppinfeksjoner, tuberkulose, Kaposis sarkom
  • Behandling: medikamenter som forhindrer viruset i å formere seg, lindre symptomer, styrke immuniteten
  • Diagnose: Blodprøve først for HIV-antistoffer, deretter for HIV-antigener; bekreftet diagnose kun mulig tre måneder etter infeksjon
  • Årsaker og risikofaktorer: ubeskyttet sex, infisert medikamentutstyr, stikksår med for eksempel infisert nål
  • Forløp og prognose: Kan behandles meget godt hvis det oppdages tidlig, men kan ikke kureres.
  • Forebygging: Kondomer, rent medikamentutstyr, om nødvendig visse medisiner hvis det er begrunnet mistanke om infeksjon

Hva er HIV og AIDS?

AIDS er et ervervet immunsviktsyndrom. Det er forårsaket av HI-viruset, som angriper visse celler i immunsystemet. Forskjellen mellom HIV og AIDS er at HIV refererer til patogenet som forårsaker immunsvikt, mens AIDS refererer til sluttstadiet av en HIV-infeksjon.

Mange mennesker som har blitt smittet med HIV viser ennå ingen symptomer, eller de kan fortsatt avverges med medisiner. Pasienter i AIDS-stadiet lider derimot av ulike typiske, ofte livstruende sekundære infeksjoner og svulster på grunn av den uttalte immunsvikten.

I land med gode helsevesen forhindrer moderne medisiner ofte utbruddet av AIDS. I de fleste tilfeller kan virusmengden i blodet reduseres i en slik grad at patogenet ikke lenger kan påvises. Et stort sett normalt liv med normal levealder er da mulig. Det er imidlertid viktig at behandlingen starter tidlig.

Hva står HIV for?

HIV står for "human immunodeficiency virus", som betyr humant immunsviktvirus. Den formerer seg i spesielle immunceller, såkalte T-hjelperceller. For å gjøre dette introduserer den sine genetiske tegninger i cellen, bruker replikasjonsstrukturene og ødelegger dermed T-cellene. T-hjelperceller spiller imidlertid en sentral rolle i immunforsvaret: I forsvaret mot patogener koordinerer de andre celler i immunsystemet.

En stund klarer kroppen å bekjempe HI-virusene. For å gjøre dette danner den spesielle antistoffer som oppdager HI-viruset. Denne såkalte latensfasen varer noen ganger i årevis. Pasienten er da smittet og smittsom for andre, men føler ingen symptomer på sykdommen.

På et tidspunkt er det imidlertid ikke lenger nok T-hjelperceller. Da har andre virus samt bakterier og sopp lett for i kroppen til den smittede.

Hva står AIDS for?

I sluttfasen av en HIV-infeksjon utvikler pasienter AIDS. Forkortelsen AIDS står for "acquired immune deficiency syndrome". Dette betyr "ervervet immunsviktsyndrom".

I dette stadiet er immunforsvaret sterkt svekket. Pasienten blir da syk med infeksjoner som ellers er sjeldne, men som raskt blir farlige. I tillegg utvikler pasientene et såkalt wasting-syndrom med feber, diaré og kraftig vekttap.

Ofte angriper virusene nå også hjernen, noe som resulterer i en såkalt HIV-assosiert encefalopati. Denne sykdommen i hjernen er ledsaget av forstyrrelser i fysisk, men også mental ytelse. I noen tilfeller fører det til demens. Spesifikke ondartede forandringer som Kaposis sarkom er også typiske for AIDS.

Hva er symptomene på HIV og AIDS?

Symptomene på HIV-infeksjon opp til AIDS-stadiet varierer avhengig av sykdomsfasen.

Akutt HIV-infeksjon

Hos omtrent 30 prosent oppstår de første symptomene på HIV-infeksjon innen seks dager til seks uker etter smitte. I denne akutte fasen ligner symptomene en influensalignende infeksjon eller et mildt tilfelle av kjertelfeber. Derfor blir HIV-infeksjon ofte uoppdaget i de tidlige stadiene. De første tegnene er:

  • Hodepine og/eller sår hals
  • Feber og/eller nattesvette
  • Diaré
  • Hudutslett spesielt på bryst og rygg

Denne første akutte fasen av HIV-infeksjon varer vanligvis bare én til to uker. I mange tilfeller er dette også mildt i forløpet, og det er derfor mange berørte personer ikke oppsøker lege her. Her er det en sterk virusformering, derfor er risikoen for infeksjon via kroppsvæsker som sæd, blod eller via slimhinnene høy.

Hvis du er bekymret for at du har fått HIV, for eksempel ved ubeskyttet samleie, er det viktig å oppsøke lege. Pass på å ta symptomene på alvor, selv om de avtar igjen. Bare en tidlig terapi vil hjelpe deg. En test gir deg trygghet og beskytter også andre mot en infeksjon.

Symptomfri latensfase

Etter at de første HIV-symptomene har avtatt, forblir virusinfeksjonen noen ganger symptomfri eller symptomfattig i årevis. I gjennomsnitt er dette ti år, men kan være kortere hos spedbarn eller små barn eller hos immunkompromitterte individer.

Imidlertid forblir viruset aktivt i løpet av denne tiden og forårsaker langsiktig skade på immunsystemet. Denne stille fasen av infeksjonen (også kalt latensfasen) ender hos omtrent 40 prosent av HIV-pasientene med hevelse av lymfeknuter over hele kroppen. Denne tilstanden varer vanligvis lenger enn tre måneder.

Fase med symptomer på HIV-infeksjon

  • Langvarig diaré (over fire uker)
  • Feber over 38.5 °C
  • Perifer nevropati (nervelidelser bortsett fra hjernen og ryggmargen, f.eks. i armer eller ben)
  • Soppsykdommer i halsen eller underlivet
  • Helvetesild (herpes zoster)
  • Muntlig hårleukoplaki (hvitaktige forandringer på den laterale kanten av tungen)

Symptomer i AIDS-stadiet av HIV-infeksjon

I det avanserte stadiet fører HIV-infeksjon til AIDS. Spesielt hos ubehandlede eller sent diagnostiserte HIV-pasienter oppstår da AIDS. I denne fasen er det sterkt svekkede immunforsvaret ikke lenger i stand til å motstå de mange patogenene. Hvis de ikke blir behandlet, utvikler omtrent halvparten av alle smittede AIDS ti år etter HIV-infeksjon.

AIDS-definerende sykdommer inkluderer:

  • Avfallssyndrom
  • Hjernefunksjonsforstyrrelser (HIV-assosiert encefalopati).
  • Opportunistiske infeksjoner (som visse soppinfeksjoner, cerebral toksoplasmose eller vanlige bakterielle lungeinfeksjoner)
  • Visse kreftformer som Kaposis sarkom, non-Hodgkins lymfom, livmorhalskreft

Avfallssyndrom

Symptomer på det såkalte sløsingssyndromet er:

  • Utilsiktet vekttap på mer enn ti prosent av kroppsvekten
  • Vedvarende diaré (i mer enn 30 dager)
  • Feber og utmattelse

HIV-assosiert encefalopati

  • Konsentrasjon og hukommelsesforstyrrelser
  • Gangforstyrrelser så vel som dårlig motorisk ytelse
  • Depresjon

Opportunistiske infeksjoner

Ved såkalte opportunistiske infeksjoner utnytter patogener immunsvikt for å formere seg. Selv om slike infeksjoner er sjeldne hos personer med et sunt immunsystem og lett kan bekjempes, kan de være livstruende hos AIDS-pasienter.

Disse inkluderer følgende sykdommer:

  • Lungebetennelser forårsaket av patogenet Pneumocystis jirovecii
  • Candida soppinfeksjoner i spiserøret og dype luftveier
  • Hjernebetennelser forårsaket av toksoplasmose-patogenet
  • Cytomegalovirusinfeksjoner i øyet, lungene, hjernen eller tarmen
  • Tuberkulose

Visse kreftformer

I 20 prosent av tilfellene diagnostiseres AIDS kun i forbindelse med disse sykdommene. Disse AIDS-definerende kreftsykdommene inkluderer:

  • Kaposis sarkom: ondartet neoplasma av blodårer synlig på huden som brun-røde flekker, i daglig tale kjent som AIDS-flekker; men forekommer i hele kroppen (mage, tarm, lymfeknuter, lunger)
  • Non-Hodgkins lymfom: mest hos menn
  • Karsinom i livmoren (cervical carcinoma).

Det er også andre kreftformer, som Hodgkins lymfom eller lungekarsinom, som også forekommer hos personer med HIV, men som ikke er definitive for AIDS.

Hvordan kan HIV/AIDS kureres?

HIV-medikamentene lykkes med å redusere virusmengden i blodet til under deteksjonsgrensen. Dette gjør det mulig å gjenoppbygge et stabilt immunsystem, forhindre overgang til et høyere stadium av sykdommen og eliminere risikoen for å infisere andre (smitteevne).

Bekymringsløs sex og foreldreskap er da mulig uten problemer. Jo tidligere sykdommen kan behandles, jo større er sjansene for et uhemmet liv. Tilleggssykdommer som hepatitt gjør derimot behandlingen vanskeligere.

Høyaktiv antiretroviral terapi (HAART)

HIV-pasienter får høyaktiv antiretroviral terapi, eller forkortet HAART. Den består av en individuelt tilpasset kombinasjon av ulike legemidler. En kombinasjon av ulike legemidler er viktig for å hindre utvikling av resistens av HI-viruset. Følgende legemidler er tilgjengelige:

  • Revers transkriptasehemmere (RTI): disse hindrer HI-viruset i å replikere ved å hemme "revers transkriptase"-enzymet som kreves for dette formålet. Eksempler på aktive ingredienser: Lamivudin, tenofovir, emtricitabin, efavirenz.
  • Proteasehemmere (PI): Disse forhindrer virusreplikasjon ved å hemme gjenmontering av viruspartikler. Et av disse midlene er atazanavir.
  • Fusjonshemmere (FI): Disse hindrer viruset i å komme inn i en menneskelig celle. De inkluderer for eksempel enfuvirtid.

I tillegg har det siden 2020/2021 vært andre nygodkjente stoffer (monoklonale antistoffer og tilknytningshemmere) som brukes til medikamentell behandling av HIV.

Når og i hvilken grad leger starter HAART avhenger av hver enkelt pasient. Avgjørende for avgjørelsen er for eksempel aktuelle symptomer samt mulige bivirkninger av HIV-behandlingen. Laboratoriekriterier spiller også en rolle i behandlingsbeslutningen, for eksempel antall gjenværende T-hjelperceller.

I tillegg til det livslange, regelmessige inntaket av medisiner, er regelmessige kontrollavtaler en del av behandlingen. Leger bestemmer antall HI-virus (viral belastning) og T-hjelpeceller i blodet og kontrollerer dermed suksessen til behandlingen. Legen holder også øye med mulige langtidsbivirkninger som hjerte- og karsykdommer, nyreproblemer eller osteoporose.

HIV og AIDS – Hva de berørte kan gjøre selv

Medikamentell behandling er grunnlaget for AIDS-terapi. I tillegg er det følgende anbefalinger innenfor rammen av behandlingen:

  • Se etter en lege som er AIDS-spesialist og som du synes er sympatisk. Siden du vil være i hans medisinske omsorg i lang tid, er dette viktig.
  • Følg legens instruksjoner. Ta medisinene dine i henhold til oppgitt tidsplan. Hvis du ikke tåler medisinene, er det viktig at du ikke bare slutter å ta dem, men snakker med legen din først.
  • Vaksinasjoner (influensa, SARS-CoV-19 og pneumokokker) er spesielt viktige for de som er immunkompromitterte. På grunn av HIV-infeksjon er det en mulighet for at visse sykdommer kan være mer alvorlige for deg eller svekke deg.

En sunn livsstil er også viktig, spesielt for de som er rammet av hiv. Aspekter du som berørt kan påvirke selv er:

  • Det er tilrådelig å ikke røyke eller ta narkotika, da dette svekker kroppen din ytterligere.
  • Styrk immunforsvaret ditt ved å spise mye frukt og grønnsaker og fullkornsprodukter. Har du problemer med mage-tarmkanalen vil ernæringsfysiologer hjelpe.
  • Beveg deg regelmessig. Dette vil bidra til å holde kropp og sinn i balanse. Avslapping og tilstrekkelig søvn styrker også immunforsvaret ditt.
  • Vær forsiktig med kjæledyr. Vask alltid hendene etter å ha klappet dyr, og bruk hansker når du rengjør søppelboksen eller en gnagerpenn for å beskytte deg mot toksoplasmose.

Rådgivning og selvhjelp: Hvis du har HIV, er det ofte nyttig å gå til et AIDS-rådgivningssenter. Her vil du få omfattende informasjon om å leve med hiv, støttemuligheter og hjelp til selvhjelp. Også utvekslingen med andre berørte mennesker åpner ofte for nye perspektiver. Du finner en lenke til en selvhjelpsgruppe på slutten av denne artikkelen.

Hvordan diagnostiseres HIV og AIDS?

Hvis du frykter at du har fått HIV, er din første kontakt vanligvis fastlegen din. Han eller hun vil da henvise deg til en AIDS-spesialist, for eksempel en internist med erfaring innen infeksjonssykdommer. Først vil legen din spørre deg i detalj om din medisinske historie. Han vil blant annet stille deg følgende spørsmål:

  • Har du hatt ubeskyttet samleie?
  • Sprøyter du narkotika?
  • Jobber du i en medisinsk profesjon?
  • Har du hatt influensalignende symptomer de siste ukene?

Det neste trinnet er HIV-testen, det vil si en blodprøve for å oppdage HIV, også kjent som AIDS-testen. Det er ulike måter å utføre denne testen på, som en laboratorietest med blod fra armkroken eller som en hurtigtest med blod fra fingertuppen.

Som regel tar legen blod fra armkroken og sender testen til laboratoriet. Der leter de etter antistoffer. Hvis disse er tilstede, utføres en ytterligere test for bekreftelse. Noen ganger er testresultatet usikkert, i så fall arrangerer leger ytterligere spesifikke tester. Disse inkluderer for eksempel påvisning av en spesiell komponent av HIV (HIV RNA).

Smitten kan kun utelukkes ved HIV-testen i laboratoriet seks uker etter mistanke om smitte. Resultatet er imidlertid allerede tilgjengelig etter noen dager. Med hurtigtesten er perioden for definitivt utelukkelse av en infeksjon enda lengre og er tolv uker, men resultatet er tilgjengelig etter bare noen få minutter.

Kroppen trenger omtrent to til ti uker til antistoffer kan påvises i blodet. En negativ HIV-test tre måneder etter en eventuell infeksjon utelukker derfor vanligvis smitte med stor grad av sikkerhet.

Ytterligere informasjon om dette emnet finner du i artikkelen HIV-test.

  • Viral belastning: mengde virus i blodet; Målet med terapien er å redusere dette så mye som mulig
  • T-hjelperlymfocytter: gir informasjon om sykdomsstadiet og omfanget av immunsvikt
  • Bestemmelse av HIV-resistens: Før behandlingsstart og hvis medisinene ikke virker

Hva er årsaker og risikofaktorer for HIV og AIDS?

Årsaken til HIV-infeksjoner og AIDS er HI-viruset. HI-viruset tilhører familien av retrovirus. HI-viruset består hovedsakelig av arvelig informasjon (RNA), som er pakket i en proteinkapsel og omsluttet av en membran. Den er omtrent 80 til 100 nanometer stor. Det finnes to typer HIV, med type 1 som den vanligste i verden.

Som alle virus er det avhengig av cellene til organismer (vertsceller) for å replikere. Vertsceller av HI-viruset er T-hjelpeceller av type D4. Den introduserer genetisk informasjon i dem i form av en enkelt RNA-streng. Først blir denne RNA-strengen omdannet til DNA av enzymet revers transkriptase, etterfulgt av replikasjon.

HIV – hvordan blir du smittet?