Hvilke tester kan utføres? | Øvelser fra fysioterapi for meniskrivninger

Hvilke tester kan utføres?

For å diagnostisere en menisk rive, er det, i tillegg til standardprosedyrene som MR og røntgen, en manuell undersøkelse av legen. Legen kan utføre en rekke tester, som generelt består av forskjellige rotasjons-, forlengelses- og bøyebevegelser av kneledd. Gjennom disse testene er legen i stand til å trekke konklusjoner om type, omfang og plassering av tåre. De vanligste testprosedyrene er: Payr Böhler McMurray Appley-Grinding Steinmann

  • Betaler
  • Boehler
  • McMurray
  • Appley sliping
  • Steinmann

Den revne menisken

A revet menisk er ikke bare en typisk sportsskade, men kan påvirke hvem som helst. Skaden oppstår vanligvis når en ugunstig rotasjonsbevegelse utføres med kneet. Det er to menisk i hvert kne, indre menisk og ytre menisk.

I tilfelle skader, indre menisk er vanligvis mer sannsynlig å bli berørt, da det er mer begrenset i sin bevegelsesfrihet enn ytre menisk. I de fleste tilfeller er dette tårer eller tårer i meniskene, som fører til problemer og smerte. Uansett om menisk rive behandles konservativt eller kirurgisk, spiller fysioterapi en viktig rolle i rehabiliteringsprosessen i begge tilfeller, siden den normale funksjonaliteten til kneledd gjenopprettes gjennom forskjellige teknikker som massasje, forkjølelseterapi og Elektro, samt øvelser for mobilisering, økt muskelstyrke og mobilitet, slik at normal hverdag er mulig igjen. For å bestemme hvordan og i hvilken grad fysioterapi skal utføres, må spesielle diagnostiske prosedyrer som MR og røntgenstråler brukes og vurderes med tanke på den enkelte pasientens historie (alder, fitness nivå, vekt, tidligere sykdommer) for å lage en terapiplan.

Oppsummering

Alt i alt i tilfelle a menisk brudd, bør man alltid veie alle mulige behandlingsmetoder opp mot hverandre og bestemme individuelt om en kirurgisk eller konservativ behandling er mer fornuftig. Generelt sett kan mindre og ukompliserte tårer behandles veldig godt konservativt, mens kompliserte tårer, spesielt i mindre velforsynte områder av menisken, heller bør brukes. Helbredelsestiden er forskjellig for hver pasient.

Mellom konservativ eller kirurgisk behandling kan det imidlertid ikke gjenkjennes noen tydelige tidsforskjeller for rehabilitering. Man bør også alltid ta hensyn til hva den enkelte sikter etter behandlingen. For eksempel kan det være nyttig å operere konkurransedyktige idrettsutøvere, mens konservativ behandling kan være tilstrekkelig for personer som allerede har degenerativ skade. Dessverre er en menisk rive ikke uvanlig og bør behandles så snart som mulig, ellers følgeskader som f.eks brusk skade og artrose kan forekomme i den videre sykdomsforløpet.