Hvordan kan jeg forhindre et astmaanfall?
For å forhindre et astmaanfall er den mest effektive profylaksen å stoppe eksponeringen for utløseren. Dette kan være mulig, men ikke alltid lett, for noen utløsere som støvmidd eller dyr hår ved allergisk astma, eller visse medisiner ved ikke-allergisk astma. Imidlertid blir astma ofte utløst av utløsere som ikke i tilstrekkelig grad kan unngås i hverdagen.
Eksempler inkluderer pollen, luftveisinfeksjoner eller fysisk anstrengelse. Her spiller et annet profylaktisk alternativ inn: Hvis eksponering for en potensiell utløser kan planlegges, for eksempel hvis astma oppstår hovedsakelig under fysisk anstrengelse, kan en astmainhalator tas 10-15 minutter på forhånd. Dette forhindrer at et astmaanfall oppstår under eksponeringen. Den mest effektive profylaksen for utløsere som ikke kan unngås, og som ikke kan behandles ved å ta en astmaspray i tide, er grunnleggende medisinering.
Kan et astmaanfall også være dødelig?
Et akutt astmaanfall er et potensielt livstruende klinisk bilde. Et alvorlig astmaanfall som ikke behandles tilstrekkelig med medisiner i løpet av kort tid, kan føre til kvelning på grunn av de betydelig innsnevrede luftveiene. Det er derfor helt essensielt at astmatikere alltid har med seg nødsprayen overalt, slik at de når som helst kan ha den for hånden.
I noen tilfeller er ikke bruk av nødspray tilstrekkelig for å stoppe angrepet. I dette tilfellet må beredskapstjenesten informeres umiddelbart eller pasienten må kjøres til klinikken av seg selv. Her kan ytterligere medisiner brukes. I ekstreme tilfeller kan det også være nødvendig å sikre luftveiene.
Terapi av astma
Hvordan bronkitt astma behandles avhenger av typen og hyppigheten av symptomene. Målet med behandlingen er å oppnå frihet fra symptomer eller å redusere hyppigheten av angrep betydelig. En uforstyrret natts søvn er også et viktig kriterium for å avgjøre hvilket stadium av astmabehandling som er nødvendig.
Målet er også å unngå situasjoner der akuttbehandling med en nødspray er nødvendig så langt som mulig. Avhengig av pasient, er det nødvendig med forskjellige medikamenttiltak for å nå disse målene. Det første målet med astmabehandling er å identifisere utløserne.
Hvis det er klart hva som utløser et astmaanfall, kan disse unngås. Dette er imidlertid ikke mulig for alle utløsere. For eksempel, hvis pollen er utløseren for et allergisk astmaanfall, er det nesten umulig å unngå det.
Imidlertid er det andre utløsere, for eksempel visse matvarer eller anstrengende trening, som kan unngås eller forhindres. Faktisk kan astmamedisiner brukes både i akutte anfall og som langvarig terapi eller som en forebyggende behandling før eksponering for utløseren. Det skilles nå mellom fem stadier av astmabehandling.
På terapinivå 1 får pasienten en spray som han eller hun bare skal bruke om nødvendig. For eksempel før situasjoner der det forventes et astmaanfall eller i en nødsituasjon når et angrep har skjedd. Denne sprayen inneholder et kortvirkende beta-2-sympatomimetikum.
Den vanligste aktive ingrediensen er salbutamol. Som oftest innånding av en hjerneslag er tilstrekkelig om nødvendig. Denne inhalative etterspørselsbehandlingen med en kortvirkende beta-2-etterligning fortsetter gjennom alle ytterligere trinn.
Terapi trinn 2 inkluderer i tillegg en langvarig behandling med et inhalert kortikosteroid (ICS) i lav dose. Denne sprayen virker ikke umiddelbart som kortvirkende beta-2-mimetika, men har en betennelsesdempende langtidseffekt på luftveier. Typiske aktive ingredienser er budesenosid og beklometason.
Middels dose inhalerte kortikosteroider (ICS) brukes i terapi trinn 3. Alternativt kan lavdose inhalert kortikosteroid fra trinn 2 kombineres med et langtidsvirkende beta-2 sympatomimetikum. Begge sprayene inhaleres regelmessig i stedet for etter behov.
Formoterol er en typisk representant for et langtidsvirkende beta-2-sympatomimetikum. I trinn 4 brukes middels til høy dose inhalert kortikosteroider og et langtidsvirkende beta-2 sympatomimetikum. Trinn 5 er et nytt tillegg til den nye retningslinjen for astma.
I tillegg til medisinene i trinn 4, kortikosteroider i tablettform eller en antistoffbehandling blir tilsatt i trinn 5. Fra nivå 2 kan et ytterligere medikament også brukes. Vi snakker om montelukast.
Dette er en leukotrienreseptorantagonist som bare skal brukes hvis de ovennevnte terapitiltakene fra det respektive trinn ikke kan oppnå tilstrekkelig astmakontroll. Montelukast tas i tablettform. Det viktigste medikamentet for akutte angrep er derfor det kortvirkende inhalerte beta-2 sympatomimetiske som salbutamol.
Imidlertid har de andre medikamentene som brukes permanent også en betydelig innflytelse på anfallets hyppighet og hyppighet, ettersom de har en positiv effekt på luftveiene på lengre sikt. Du finner mer informasjon om behandling av astma på
- Behandling av astma
- Kortisonbehandling for astma
- Legemidler mot astma
Det bør nevnes på forhånd at husholdningsmidler ikke er tilstrekkelig i et akutt alvorlig astmaanfall. Et alvorlig astmaanfall kan være livstruende uten passende medisinering.
Begrensningen til husholdningsmidler bør derfor unngås ved et akutt angrep. Imidlertid kan hosteangrepene som vanligvis forekommer ved astma, lindres av visse husholdningsmidler. På denne måten kan et anfall delvis forhindres.
Det er viktig å drikke tilstrekkelig mengde vann hver dag, slik at slimet som produseres under et astmaanfall ikke er for viskøst og kan hostes godt opp. Et annet nyttig stoff er koffein. Koffein fører til en liten utvidelse av luftveiene og reduserer dermed risikoen for et astmaanfall.
En kortkokt blanding av hvitløk og melk sies å være effektiv mot irritasjon i halsen. Ingefær sies også å ha en betennelsesdempende effekt på luftveiene. Det sies også å motvirke hevelse i luftveiene og å ha en avslappende effekt på luftveiene luftveier. Ingefær kan pureres og søtes med litt juice og honning. Flere ganger om dagen sies en spiseskje av denne blandingen å ha en positiv effekt på astmatiske klager.
Alle artiklene i denne serien:
