Instruksjoner for en trakeotomi
De trakeotomi utføres vanligvis som en kirurgisk prosedyre under generell anestesi, men kan også utføres under lokalbedøvelse. Det utføres vanligvis bare når pasienten ikke kan ventileres på annen måte, da prosedyren ikke er uten fare og mange komplikasjoner kan oppstå. Det er to forskjellige prosedyrer for å utføre en trakeotomi.
Begge utføres under sterile forhold og med pasienten i liggende stilling med hyperextension av hals. Denne metoden brukes når kunstig respirasjon av pasienten er nødvendig og andre metoder, for eksempel ventilasjon med maske eller intubasjon gjelder ikke. Denne teknikken er spesielt egnet når den er permanent ventilasjon av pasienten er ikke nødvendig.
Dette er for eksempel tilfelle pasienter på intensivavdelinger eller med sykdommer i strupehode eller luftrør. Risikoen for infeksjon er lavere med denne prosedyren. Luftrøret er punktert med en tynn, spiss kanyle mellom cricoid brusk (del av strupehode) og den første brusk av luftrøret.
En styretråd kan settes inn i luftrøret gjennom kanylen. Et endoskop brukes til å kontrollere riktig posisjon i luftrøret. Hvis posisjonen er riktig, føres en dilatator frem langs ledningen, som utvider det tilstøtende vevet og skaper en åpning for ventilasjon rør.
Etter at dilatatoren er trukket inn, settes ventilasjonskanylen inn i luftrøret via ledningen, og føringstråden kan fjernes. Den opprettede åpningen til luftrøret lukkes igjen spontant i løpet av få dager hvis ingen kanyle settes inn for ventilasjon fordi det omkringliggende vevet bare er utvidet. I løpet av de første dagene må ventilasjonsrøret ikke skiftes ut, da åpningen vil lukkes igjen innen kort tid.
I dette tilfellet en permanent trakeotomi utføres, noe som er mer stabilt og større enn i den første prosedyren. Imidlertid, hvis puste kanalen ikke lenger er nødvendig, må den lukkes i en ny operasjon. Denne metoden er derfor spesielt egnet for pasienter som trenger permanent ventilasjon. Først skjoldbruskkjertelen og cricoid brusk av hals palperes og merkes.
Snittet på tvers av luftrøret er laget under skjoldbruskbrusk og er omtrent 3 cm stort. I neste trinn må livmorhalsmuskulaturen og muligens forbindelsen mellom skjoldbruskkjertelen (skjoldbruskkjertelen) skilles fra hverandre for å få et syn på bukseseler av luftrøret. Nå åpnes luftrøret mellom 2. og 3. brusk bukseseler. Deler av luftrøret åpnes nå som en vindusfløy og sys fast til huden på hals. Dette skaper en stabil forbindelse mellom luften og luftrøret (trakeostom), gjennom hvilken a puste rør (trakealkanyle) kan nå settes inn.
Alle artiklene i denne serien:
