Lokalbedøvelse

Introduksjon

Lokalbedøvelse er lokalbedøvelse ved å eliminere smerte fra nerver og veier uten å påvirke bevisstheten. Den lokale anestesi er alltid reversibel og kan brukes til kirurgiske inngrep og smertefulle undersøkelser samt for smerte terapi.

Varighet av bedøvelse

Varigheten av lokalbedøvelse kan variere mye. De avgjørende faktorene her er mengden, stoffet og konsentrasjonen av stoffet som brukes til anestesi. For fingre og tær er mengden bedøvelse begrenset til 4 ml, da ellers blod sirkulasjonen av fingrene kan bli forstyrret.

Effekten slutter i gjennomsnitt mellom 2 og 16 timer ved å bryte ned og transportere bedøvelsen i blod og distribuere det til det omkringliggende vevet. Effekten avtar sakte og sensasjoner som f.eks smerte og temperaturen går gradvis tilbake. For slike operasjoner under lokalbedøvelse er det viktig å være forberedt på at smerten vender tilbake etter en operasjon, til tross for den første smertefriheten, og å ha tilstrekkelig smertestillende for hånden eller for å få dem foreskrevet av en lege.

Hvor lenge et lokalbedøvelsesmiddel er effektivt avhenger av hvilket medikament som brukes. I tillegg er stoffene også forskjellige i deres virkningsstart. For eksempel, lidokain, en veldig vanlig lokalbedøvelse, er smertefri i bruksområdet i løpet av få minutter. Etterpå virker det i omtrent en til to timer. Bupivacaine, en annen lokalbedøvelse, er effektiv i to til fem timer, men bruker litt lengre tid på å virke etter injeksjonen.

Bivirkninger av lokalbedøvelse

Viktige bivirkninger av lokalanestetika er allergiske reaksjoner og forstyrrelser i sentralen nervesystemet og sirkulasjonssystem. Innenfor rammen av allergiske reaksjoner kan symptomer oppstå på huden (f urtikaria, såkalte elveblest) eller på hele kroppen, i betydningen astmaanfall, bronkospasmer og drop-in blod press. I verste fall, en anafylaktisk sjokk med sirkulasjonsstans kan forekomme.

Imidlertid oppstår denne bivirkningen hovedsakelig med lokalanestetika av estertypen, som sjelden brukes i dag. Påvirkningen på nerveceller kan forårsake en typisk metallisk smak, også føleforstyrrelser i området av munn og tunge er mulig. Ytterligere bivirkninger er rastløshet og muskeltrakting, til og med anfall, samt endringer i sansen for tale, syn og hørsel.

Høyere doser kan føre til lammelse av puste og sirkulasjonsstans. Med hensyn til sirkulasjonssystem, en bremset hjerte rytme og forstyrrelser i eksitasjonsledningen ved hjertet kan forekomme. Dette kan være årsaker til en drop in blodtrykk og sirkulasjonsstans.