Hva er de ortodontiske indikasjonsgruppene?
På grunn av variasjonen av maloklusjoner i kjeveortopedi, er det vanskelig å begrense dem og klassifisere alvorlighetsgraden. For dette formålet er det utviklet kjeveortopediske indikasjonsgrupper som klassifiserer maloklusjoner i et skjema og som de forskjellige Helse forsikringsselskaper blir veiledet. Det er fem grupper i underavdelingen, som er nummerert 1-5.
Alvorlighetsgraden av maloklusjonen øker fra KIG 1 til KIG 5. Behandlingsortodontisten klassifiserer pasientens dysgnati (= feilposisjon) og utarbeider en ekspertuttalelse slik at Helse forsikringsselskapet kan nøyaktig vurdere om og i hvilken grad kostnadene for den planlagte behandlingen vil bli dekket og hvor lenge en terapi sannsynligvis vil vare til det forventede målet er nådd. Kjeveortopedisk indikasjonsgruppe 1 beskriver svake maloklusjoner.
Korrigering av disse vil være estetisk, og det er derfor lovpålagt Helse forsikringsselskaper subsidierer ikke behandling. KIG 1 inkluderer for eksempel en distal bit der de øvre fortenner stikker opp til tre millimeter foran de nedre fortenner. En åpen bit på opptil en millimeter tilhører også den kjeveortopediske indikasjonsgruppen 1, samt en dyp bit på en til tre millimeter, der de øvre fortenningene overlapper de nedre for mye.
I tillegg er en trengsel, som forskyver et kontaktpunkt mellom to tenner med opptil en millimeter, ikke en indikasjon på at det lovpålagte helseforsikringsselskapet vil måtte betale ekstra for kjeveortopedisk behandling. Den private tilleggsforsikringen samt den private forsikringen betaler vanligvis en andel av de totale kostnadene, noen også hele summen. I enkelttilfeller bør helseforsikringsselskapet imidlertid konsulteres.
Den kjeveortopediske indikasjonsgruppen 2 beskriver en grad av alvorlighetsgrad der en korreksjon er nødvendig fra et medisinsk synspunkt og ikke bare av estetiske årsaker. Men som i KIG 1, betaler ikke de lovpålagte helseforsikringsselskapene for behandling i denne undergruppen. I KIG 2 har pasienten en distal bit på 3-6 millimeter, en åpen bit på 1-2 millimeter eller en dyp bit over tre millimeter, der de øvre tennene stikker ut over de nedre tennene opp til tannkjøttet.
Den kjeveortopediske gruppen 2 inkluderer også et tverrbit, der kuttene på de øvre tennene, som faktisk stikker utenfor de nedre tennene, er plassert innover, noe som gjør tygging vanskeligere for pasienten. Videre inkluderer denne gruppen en innsnevring av kontaktpunktene på en til tre millimeter og en mangel på plass på opptil tre millimeter. Tannleger og kjeveortopeder ser behov for behandling for alle disse diagnosene for å etablere en nøytral bittestilling, slik at ikke mer alvorlige sekundære sykdommer er forårsaket av maloklusjonene.
De lovpålagte helseforsikringsselskapene betaler imidlertid ikke noe i tillegg, men dette er annerledes med tilleggsforsikring eller privat forsikring. Fra og med kjeveortopedisk indikasjonsgruppe 3 er feilposisjon av kjever og tenner så enorm at ethvert helseforsikringsselskap, det være seg lovpålagt, privat eller supplerende forsikring, vil dekke utgiftene til behandlingen til pasienten fyller 17 år. Behandlingen er medisinsk nødvendig for å gjenopprette tyggefunksjon, estetikk og taledannelse.
Dette inkluderer en åpen bite foran mellom to og fire millimeter og en bilateral kryssbit. I tillegg har et smalt kontaktpunkt på mer enn tre til fem millimeter et alvorlighetsnivå på 3, og en mangel på plass på mer enn tre millimeter. En dyp bit over tre millimeter, der tannkjøtt blir skadet av den dype biten, tilhører også den tredje kjeveortopediske indikasjonsgruppen.
Den kjeveortopediske indikasjonsgruppe 4 inkluderer alvorlige maloklusjoner som krever behandling fra et medisinsk synspunkt. Disse inkluderer en ensidig kryssbit, som er spesielt vanskelig å behandle. Det enda mer ekstreme tilfellet, der ikke bare et tverrbit, men hele tannen i overkjeve er for langt innover og det er ingen kontakt lenger, har også behov for behandling i KIG 4.
Da snakker spesialisten om språklig eller bukkal okklusjon. Et annet eksempel er en foran åpen bite, som er over 4 mm bred og kan være forårsaket av vane, for eksempel overdreven tommelsuging. Alvorlighetsgrad 4 inkluderer også en distal bit der de øvre fortennene stikker ut seks til ni millimeter over de nedre. Dessuten det motsatte, mesialbitt, der de nedre tennene stikker ut tre millimeter foran de øvre tennene.
Andre indikasjoner for gruppe 4 er mangel på festing av tenner der tennene er genetisk fraværende, eller i tilfelle de har gått tapt på grunn av tanntap. En gjennombruddsforstyrrelse som resulterer i forsinket eller manglende fremvekst av tenner er også en indikasjon for kjeveortopedisk behandling. I tilfelle av utbruddsforstyrrelsen, som tilhører alvorlighetsgrad 4, er implantater forankret i kjeven som motlager for å trekke tennene ut av kjeven og dermed tvinge dem til å bryte ut.
KIG 4 oppnås også ved mangel på plass på mer enn 4 mm eller en trengsel på mer enn 5 mm. Den kjeveortopediske indikasjonsgruppen 5 inneholder ekstreme tilfeller der kjeveortopedi alene fører ikke til målet, men der det må utføres kirurgisk terapi i tillegg til kjeveortopedisk behandling for å oppnå en nøytral bit. Alvorlighetsgrad 5 inkluderer kløft leppe og gane hvor ossifikasjon og fusjon av overkjeve og myke vev over har ikke skjedd, og det er derfor en kløft.
Pasienter med denne maloklusjonen er altså allerede født og behandles fra første dag i livet. En drikkeplate laget av plast er laget for dem, som de i det hele tatt kan drikke og suge med. Med dagens medisinske muligheter er det mulig å omplassere feilposisjonen til pasienter med medfødt spalte leppe og gane på en estetisk tiltalende måte, slik at det knapt er arrdannelse.
Indikasjonsgruppe 5 inkluderer også påvirkede, fortrengte tenner hvis maloklusjon er forårsaket av utbruddssykdommer. En distal bit, der de øvre tennene strekker seg mer enn 9 mm over de nedre tennene, så vel som en mesialbit, der de nedre tennene strekker seg mer enn 3 mm over de øvre tennene, hører også hjemme i KIG 5. En åpen bit på mer enn 4 mm, der de fremre eller bakre tennene ikke har kontakt i det hele tatt med de motsatte tennene når de biter, tilhører indikasjonsgruppe 5. Alle disse maloklusjonene har det til felles at de har en lang terapibane til en fullstendig korreksjon er oppnådd. Dette overstiger ofte den vanlige behandlingstiden på ett til tre år.
Alle artiklene i denne serien:
