Introduksjon
Den menneskelige kjeven består av to deler, som skiller seg tydelig fra hverandre i størrelse og form. De underkjeve (lat. Mandibula) er dannet av en veldig stor andel bein og er fritt koblet til skull via mandibular skjøten. Overkjeven (lat. Maxilla) er derimot dannet av et par bein og er godt koblet til skull.
Structure
Overkjevens kropp kan deles inn i fire forskjellige områder. Ved overkroppens forkant er den såkalte ansiktsflaten (lat. Facies anterior), på den bakre kanten er den nedre temporale overflaten (lat.
Facies infratemporalis). Banens nedre kant er dannet av overkjeven i baneoverflaten (lat. Facies orbitalis).
Neseoverflaten (lat. Facies nasalis) representerer den laterale delen av nesehulen grense. Overkjevens overflate er ikke helt flat og glatt, og forskjellige forlengelser, fordypninger og fremkomstpunkter kan sees i kantene.
Som en koblingsstruktur ligger frontprosessen (lat. Processus frontalis) mellom neseben, lacrimal bein og frontal bein. Den trekantede zygomatiske prosessen (lat.
Processus zygomaticus) ligger i underkanten av baneoverflaten. Sannsynligvis er den viktigste funksjonelle oppgaven utført av den bueformede alveolære prosessen (lat. Processus alveolaris), fordi den bærer tennene som spiller en viktig rolle i tyggeprosessen. I tillegg har overkjeven en horisontal, platelignende struktur, den palatale prosessen (lat. Processus palatinus), som ligger mellom den alveolære prosessen og nese og danner den harde ganen.
Levere
For nervetilførselen i overkjeven splittes en hovedgren, maksillærnerven, fra den femte hjernenerven (trigeminusnerven). Denne nervesnoren gir igjen en mindre nerve, nervus infraorbitalis, som går gjennom overkjeven og forsyner både bein og tenner. Det kommer frem fra det benete skull gjennom et hull i underkanten av banen (infraorbital foramen).
De blod tilførselen til overkjeven er gjennom maksillæren arterien (lat. Arteria maxillaris). Dette arterien er en direkte fortsettelse av den ytre delen av halspulsåren (Lat.
Arteria carotis externa). Den løper en lang avstand bak hals av underkjeve bein og deretter, beskyttet av parotid-kjertel, beveger seg inn i den såkalte vingegane-gropen (lat. Fossa pterygopalatina). Derfra går det mellom de to hodene til en viktig tyggemuskulatur (Musculus pterygoideus lateralis) til sitt faktiske forsyningsområde.
