Kroppstetysmografi er en prosedyre å bestemme lunge funksjon i luftveissykdommer. Det innebærer å måle viktige respiratoriske fysiologiske variabler som puste motstand, totalt lunge kapasitet og gjenværende volum. Metoden er veldig pålitelig og gir mer konkret informasjon om lunge funksjon enn konvensjonell spirometri.
Hva er kroppspletysmografi?
Kroppstetysmografi er en metode for å bestemme lungefunksjon ved luftveissykdommer. Metoden er veldig pålitelig og gir mer konkret informasjon om lungefunksjon enn konvensjonell spirometri. Kroppstetysmografi ble introdusert i klinisk praksis for lungefunksjonstesting i 1956. I dag regnes det som den valgte prosedyren i klinikker og praksis hos lungespesialister. Et annet navn for kroppspletysmografi er plethysmografi i hele kroppen, siden luftveiene volum av hele kroppen er bestemt. Plethys er det latinske ordet for volum, mens suffikset “-grafi” indikerer grafisk fremstilling. Bodyplethysmography brukes derfor til å vise volumet av luft innåndet og utåndet av hele kroppen. Kapasiteten til lungefunksjonen gir informasjon om effektiviteten. Spesielt tre parametere er av interesse for måling. Dette er respirasjonsmotstanden, restvolumet og den totale lungefunksjonen. De puste motstand representerer motstanden som må overvinnes under pusten. Restvolum beskriver restvolumet av luft i lungene etter utånding. Total lungekapasitet er preget av forskjellige volumer som respirasjonsgassvolum, respirasjonsvolum og lungevolum. Ved å bestemme disse parameterne er kroppspletysmografi god til å diagnostisere obstruktiv og restriktiv lungesykdom.
Funksjon, effekt og mål
Bodyplethysmography er basert på Boyle og Mariotts lov om fysikk. I følge denne loven, hvis temperaturen forblir konstant, forblir også produktet av trykk og volum konstant. Dermed, hvis volumet øker på grunn av ekspansjon, synker trykket automatisk og omvendt. Målingen utføres i en nesten lufttett celle. En liten luftlekkasje sørger for at økningen i kabintrykket kompenseres av pasientens kroppstemperatur. Puste inn gjennom et spirometer forårsaker brystet å stige, øke volumet av lungene. Samtidig synker volumet i kabinen minimalt, og forårsaker en liten økning i trykk. Denne trykkendringen på grunn av pust bestemmes og volumet av luft innåndet eller utåndet beregnes ut fra dette. Fra disse dataene kan det trekkes konklusjoner om de tre viktige parametrene pustebestandighet, restvolum og total lungekapasitet. For eksempel er restvolumet (gjenværende volum etter utånding) hos en sunn person ca. 1.5 liter. Klassisk spirometri gir første indikasjoner på lungesykdom. Bare det inhalerte og utåndede volumet måles uten å ta trykkendringer i betraktning. Restvolum og luftveismotstand kan ikke bestemmes ved denne metoden alene fordi intrapulmonalt trykk ikke måles. Det er imidlertid en forutsetning for å skille obstruktiv fra restriktiv lungesykdom. Hindrende lungesykdommer er preget av innsnevring eller hindring av luftveiene. Dermed hindrende lungesykdommer inkluderer slike forhold som bronkitt astma, kronisk bronkitteller KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Disse luftveissykdommene er preget av blokkering av luftstrømmen. I restriktiv lungesykdommerutvikles lungene av arrdannelser som i lungefibrose eller lungeskader forårsaket av asbest. Det normale restvolumet av lungene kan ikke lenger oppnås. Med kroppsformetografi kan luftveissykdommer umiddelbart tildeles. Videre indikerer kroppsformetysmografi pålitelig alvorlighetsgraden av lungesykdommen. Ved å måle regelmessig kan sykdomsforløpet følges og behandles raskt hvis det er en dramatisk endring. Målingen er kombinert med spirometri. Pasienten sitter i kabinen og puster inn og ut gjennom et spirometer. I motsetning til klassisk spirometri er målingen uavhengig av pasientens samarbeid. Selv puste i hvile er tilstrekkelig for målingen. Et dataprogram evaluerer de små endringene i trykk i kabinen. Dataprogrammet tar også hensyn til pasientens alder og kjønn. En sensor registrerer kraften til pustebevegelsene. De målte verdiene viser om og hvordan lungefunksjonen har endret seg. Spesielt kan man lese om pustebestandigheten er for høy (obstruktiv luftveissykdom) eller restvolumet for lavt (restriktiv lungesykdom). Selv om målingen er uavhengig av pasientens samarbeid, bør pasienten likevel følge legens instruksjoner for innånding og utånding. Resultatene blir evaluert i løpet av få sekunder. En erfaren lungelege kan da allerede diagnostisere de første sykdommene. Svært raskt blir det klart hvilke ytterligere tester som må utføres. Dette er vanligvis diffusjonstester, ergospirometri og provokasjonstester. For pasienter er kroppsformetografi litt mer tidkrevende enn klassisk spirometri.
Risiko, bivirkninger og farer
Det er ingen Helse risiko forbundet med kroppsformysmografi. Det er ingen stråling eller trykkeksponering. Glasshytta er ikke låst og kan stå når som helst hvis luftveisproblemer eller panikk anfall skje. Undersøkelsesmetoden er derfor helt ufarlig og utføres selv på små barn uten komplikasjoner. Alvorlige komplikasjoner har nesten aldri skjedd. Tvert imot kan kroppsformetografi i stor grad minimere risikoen for lungesykdommer. Gjennom regelmessige målinger kan sykdomsforløpet overvåkes og behandles samtidig. For mange pasienter vil det være en risiko å ikke bruke denne metoden. En annen fordel er at kroppsformetografi kan utføres uten bruk av kraft under pusten. Prosedyren er viktig for en endelig diagnose. Imidlertid er det nødvendige utstyret og anskaffelseskostnadene betydelige. Dette forklarer også hvorfor kroppspletysmografi bare utføres i klinikker og av spesialister.
