Kroppstetysmografi

Bodyplethysmography, også kjent som hele kroppen plethysmography, er en prosedyre som brukes til å teste funksjonen til lungene. Den brukes primært til å bestemme to viktige parametere for lunge funksjon: intrathoracic gass volum under hvile puste (volum av luft i lungene ved slutten av normal utånding) og motstand (luftveismotstand).

Indikasjoner (bruksområder)

• Klager som dyspné (kortpustethet) eller hoste både i hvile og ved anstrengelse
• Bronkitt astma
• Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som skyldes års røyking eller kronisk bronkitt (betennelse i bronkierørene)
• Lungeemfysem - overinflasjon av lungene som et resultat av obstruksjon, noe som manifesterer seg i ødeleggelsen av alveolene, vanskelig utånding og en reduksjon i lungeytelsen
• Lungfibrose - bindevev, arrdannelse i lungeskjelettet, noe som alvorlig hindrer elastisiteten i lungene og dermed innåndingen; dette er en restriktiv lungesykdom
• Oppfølging av bronkopulmonale sykdommer.
• Terapikontroll av bronkopulmonale sykdommer
• Allergidiagnostikk

Fremgangsmåten

Under målingen sitter pasienten i et lufttett kammer på ca. 1 m², som ligner på en lukket telefonboks. Pasienten er koblet til et eget rom via et munnstykke der han kan puste fritt. Munnstykket er også en såkalt pneumotachograph som måler luftveisstrømningshastigheten (volum flyttet av puste per tidsenhet) under inspirasjon (innånding) og utløp (utånding). Kammeret er også utstyrt med trykksensorer. Målet med undersøkelsen er å måle lunge volumer som ikke kan ventileres (volumer som ikke aktivt kan beveges av respirasjon), dette inkluderer for eksempel restvolumet (volum som forblir i lungen etter maksimal utløp, slik at det ikke kollapser). Prinsippet for kroppsplaggen er basert på Boyle-Mariotte-loven. Denne loven sier at produktet av volum og trykk er konstant i et lukket rom. Når pasienten puster, endres trykket i kammeret på grunn av thoraxbevegelsene (bevegelse av brystet) og er registrert av sensorene. For å beregne det intrathoraciske gassvolumet, lukkes munnstykket på slutten av en normal utånding. Som et resultat puster pasienten inn og puster ut mot en motstand. Luften fanget i lungene komprimeres og dekomprimeres. Dette resulterer i målbare trykkendringer i pletysmografen, hvorfra de søkte mengdene beregnes. Det beregnede intrathoraciske volumet tilsvarer den funksjonelle restkapasiteten (volum i lunge etter normal utløp). Fra det kan nå gjenværende volum bestemmes. Mengdene har følgende betydning:

• Restvolum (RV): Restvolumet økes ofte i det obstruktive lungesykdommer (sykdommer som vanskeliggjør utånding). Pasienten kan ikke puste ut det inhalerte volumet helt fordi hevelse eller sekresjoner på grunn av betennelse begrenser luftveien. Hindrende lungesykdommer inkludere bronkitt astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller emfysem.
• Motstand: motstanden skyldes respirasjonsstrømmen styrke målt ved munnstykket og det registrerte trykket endres. Den representerer kraften som motarbeider gassstrømmen og er hovedsakelig avhengig av diameteren på luftveien. Luftveismotstand er også et tiltak for å oppdage obstruktiv lungesykdom, da det er forhøyet i dette tilfellet.

Bodyplethysmography brukes til å nøyaktig kvantifisere obstruktiv og restriktiv lungesykdom (sykdom som reduserer elastisiteten i lungene og gjør det vanskelig å puste inn), måle lungehyperinflasjon (ved å øke restkapasiteten), utføre bronkospasmolysetester (test for å karakterisere økt luftveismotstand pga. til administrasjon of narkotika som utvider bronkiene, for eksempel bare i astma), og utføre provokasjonstester. Bodyplethysmography er en velprøvd metode for lungefunksjonsdiagnostikk og muliggjør nøyaktig måling av alle klinisk relevante parametere.