Store mengder medisiner foreskrives og tas hvert år. Bare i Tyskland er det rundt 40,000 narkotika på markedet. Legemidler skal være effektive og ufarlige, og kvaliteten skal være garantert og reproduserbar. For at et legemiddel skal bli godkjent, må det derfor testes for disse egenskapene i Tyskland siden 1978.
Høye krav
Effektiv, tålelig og trygg - dette er egenskapene som tas for gitt for medisiner som skal tas, selv som pasient. For at narkotika å bli offisielt sertifisert av Federal Institute for Drugs and Medisinsk utstyr (BfArM) og dermed godkjent for bruk hos mennesker, må de gjennomgå den lange prosessen med legemiddeltesting. Dette er detaljert regulert av bestemmelsene i den tyske medisinloven (AMG; §§ 21-37 og §§ 40-42), som i hovedsak tilsvarer prinsippene revidert av World Medical Association i Helsinki i 1964. Alle kliniske studier må bli gjennomgått og godkjent av etiske komiteer sammensatt av leger, advokater og lekfolk før de begynner.
Legemiddelloven
Den nåværende gyldige versjonen av 19.10.1994 regulerer som en lovregulering sirkulasjon av legemidler. Den inneholder bestemmelser om kvalitet, effekt, testing, godkjenning og resept, samt ansvar for skader forårsaket av medisiner. Legemiddelloven bestemmer at bare legemidler som er effektive og trygge kan markedsføres. Det tas også hensyn til forskrifter om beskyttelse av personer som gjennomgår kliniske medikamentforsøk, slik de er nedfelt i Helsingforserklæringen og i hvert tilfelle også vurdert av en etisk komité. Det er også fastsatt regler om forbrukerinformasjon, f.eks. I form av pakningsvedlegg.
Fasene med narkotikatesting
Før effekten av nye stoffer testes på mennesker, finner "preklinisk testing" sted. Dette etterfølges av den “forhåndsgodkjennende kliniske utprøvingen” i tre faser; den fjerde fasen foregår som "klinisk utprøving etter godkjenning."
Preklinisk testing
Etter at et nytt stoff er blitt syntetisert i kjemiske laboratorier, innebærer den prekliniske fasen å bestemme dets fysiske og kjemiske egenskaper, demonstrere handlingsprinsippet og identifisere farlige bivirkninger og toksiske reaksjoner. For å oppnå dette utføres test i prøverør, på cellekulturer og i dyreforsøk. Preklinisk testing gir innledende informasjon om Virkningsmekanismen, dosering, toleranse og sikkerhet av stoffet. Bare hvis resultatene er lovende, finner den faktiske stoffforsøket hos mennesker sted. "Klinisk prøve" refererer i denne sammenheng til en systematisk undersøkelse av et aktivt stoff.
Pre-godkjenning klinisk prøve - fase 1-3.
Resultatene som bare er oppnådd fra kjemiske eller dyreforsøk kan ikke lett overføres til mennesker. Derfor, for å erklære narkotika så effektive og trygge, er studier på mennesker nødvendige. Disse studiene blir utført og dokumentert av leger i henhold til meget strenge, nøyaktig definerte regler. De overvåkes strengt av myndighetene og av forskere. Testene utføres på frivillige: først på friske mennesker, og bare i neste trinn på pasienter. Fase 1-prøve: toleransetesting som første applikasjon hos et lite antall friske, vanligvis yngre frivillige eller i unntakstilfeller utvalgte pasienter (f.eks. For AIDS or kreft narkotika). Det brukes for den foreløpige vurderingen av toleranse og sikkerhet, samt for den første vurderingen av bivirkninger. Effektive doser kan etableres og absorpsjon, metabolisme og utskillelse av stoffet kan bestemmes. Bare om lag 10% av de nye medikamentene viser at de er trygge, og når dermed neste fase. Fase 2-prøve: nå blir legemidlet testet for første gang hos pasienter som har sykdommen det gjelder. Testing utføres hos et mindre antall pasienter (ca. 30-300), vanligvis rekruttert i klinikker. Det er forskjellige tilnærminger for å teste effekt. For eksempel sammenlignes en gruppe pasienter som mottar det nye medikamentet med en kontrollgruppe med samme sykdom, men forskjellig eller nei terapiDenne fasen er ment å gi en innledende vurdering av effekt og effekt spesielt, samt relativ sikkerhet og en videre vurdering av bivirkninger. Fase 3-studie: Denne fasen følger først etter at effekt og relativ sikkerhet er bekreftet i fase 2. Søknaden utføres i et stort kollektiv på flere hundre til flere tusen personer i klinikker og medisinsk praksis (“multicenter study”) og ofte varer flere år. Effekt og toleranse skal bekreftes og type, varighet og hyppighet av bivirkninger registreres. I tillegg, i hvilken grad interaksjoner med andre medikamenter eller problemer med visse sykdommer forekommer er nå også registrert. Når toleranse, effekt, dosering og sikkerhet er testet og evaluert positivt etter disse tre fasene, kan det sendes inn en søknad om godkjenning som medikament til de relevante myndighetene for stoffet.
Klinisk prøve etter godkjenning - fase 4
Selv etter godkjenning fortsetter sikkerheten til et medikament å overvåkes i årevis. Dette er med på å sikre at nei skadevirkninger forekomme, selv hos pasienter som ikke tidligere har deltatt i studier (f.eks. eldre eller pasienter med flere sykdommer). Fase 4-studie: Søknaden utføres på et veldig stort antall pasienter (opptil mer enn 10,000 XNUMX). Igjen, pasienter er fra både sykehus og legekontorer. Hensikten med denne studien er å fortsette å sikre at stoffet er effektivt og tålelig, å karakterisere det nøyaktig med risiko, å oppdage interaksjoner med andre legemidler, og også for å registrere og evaluere sjeldne bivirkninger. Selv etter at disse fire fasene er fullført, observeres det nye legemidlet ved rutinemessig bruk i klinikker og legekontorer. I disse såkalte observasjonsstudiene (Anwendungsbeobachtungen) blir ytterligere funn samlet og samlet.
Planlegging og gjennomføring av studier
For at kliniske studier skal være meningsfylte, må de planlegges nøye, gjennomføres og dokumenteres. Spesielt er sammenlignbarhet av resultater viktig. For å oppnå dette må eksterne påvirkninger utelukkes eller standardiseres. Faktorer som kjønn, alder, konstitusjon, tidligere sykdommer eller historie og sist, men ikke minst, personlig holdning spiller en viktig rolle. For å minimere disse påvirkningene finnes det en rekke muligheter. Dette inkluderer for eksempel distribusjon tilfeldig (randomisering), den administrasjon of placebo, dobbeltblinde studier (gjør resultatet uavhengig av forventningene, siden motivet ikke vet hvilken gruppe han tilhører), og andre.
Studiedeltakere
Hver person som deltar i studien må gi skriftlig informert samtykke. Obligatorisk for dette er detaljert pasientinformasjon gitt av etterforskeren. Denne pasientinformasjonen inneholder følgende elementer:
- Oversikt over indikasjonen, dvs. for hvilken sykdom det nye stoffet skal brukes.
- En kort beskrivelse av studien, teststoffet og undersøkelser som skal utføres.
- Indikasjon på at teststoffet ikke er et godkjent legemiddel, men et stoff under utvikling
- Potensielle risikoer som teststoffet eller tilhørende undersøkelser kan utgjøre
- Oppgavene til studiedeltakeren
- Henvisning til tester som skal utføres (f.eks. blod tester for HIV-infeksjon).
- Henvisning til sannsynligheten for hvilken behandling pasienten vil bli tildelt og hvordan oppdraget vil bli gjort (i studier med placebo / sammenlignende medisiner)
- Alternative behandlingsalternativer til studiebehandlingen.
- Henvisning til pasientforsikring (adresse, telefonnummer til forsikringsselskapet).
- Informasjon om databeskyttelse, det vil si hvordan man håndterer pasientens personopplysninger.
Denne informasjonen må skrives i en form som er forståelig for lekmannen. Emnet eller pasienten har når som helst rett til å trekke tilbake samtykke til studien.
