Spillterapi: Behandling, effekt og risiko

For et barn representerer lek en avgjørende rolle i utviklingen. Gjennom spill blir det utfordret og oppmuntret, og det er derfor lek terapi har blitt brukt og utviklet som en helbredende tilnærming for forskjellige lidelser siden 1920. Avhengig av type terapi, spesifikke områder er adressert.

Hva er leketerapi?

Spille terapi er en psykoanalytisk tilnærming som brukes i barnepsykologi. Den ble utviklet i første kvartal av det 20. århundre av psykoanalytiker Hermine Hug-Hellmuth. Leketerapi er en psykoanalytisk tilnærming som brukes i barnepsykologi. Den ble utviklet i første kvartal av det 20. århundre av psykoanalytikeren Hermine Hug-Hellmuth. I de følgende årene ble den adoptert og videreutviklet av forskjellige mennesker. Barnets kropp stimuleres til å helbrede innenfor rammen av ulike spill som et terapeutisk tiltak. På den måten følger pasientene naturlig deres medfødte lekinstinkt, som bidrar til deres utvikling og tjener til å danne forskjellige karaktertrekk. Det fremmer også læring oppførsel. Barn lærer om seg selv og miljøet sitt gjennom lek og stimulerer deres hjerne. På denne måten, barnets minne stimuleres og barn lærer å uttrykke seg. Vanskeligheter i barndom som ikke foreldre kan mestre føre til psykologiske problemer. Ofte klarer ikke foreldrene å takle disse problemene alene. Dette er hvor leketerapi kan hjelpe, da foreldre eller verge også lærer barnets spesielle måte å uttrykke seg på. I tillegg kan terapeuten bruke lek for å avgjøre om lengre terapi er nødvendig. For barn opp til tenårene er leketerapi den valgte metoden for å uttrykke seg ikke-verbalt, så vel som å håndtere tanker som de ellers ikke gir uttrykk for.

Funksjon, effekt og mål

Målet med leketerapi er på den ene siden reduksjon av nevrotisk atferd og tilegnelse av ny kunnskap. På den annen side vekker barnet sine evner og lærer å sette ord på følelsene sine. I tillegg er det læring av forståelse og aksept av ens egen selv. Et annet mål er utvikling av strategier for problemløsning og dannelse av emosjonell stabilitet. Leketerapi brukes for eksempel når barn lider av forsinkelser i utviklingen eller forsinkelser. I tillegg er det ofte emosjonelle og psykosomatiske problemer. Disse viser seg i engstelig, aggressiv eller ofte sjenert oppførsel. Barna ser ut til å være rastløse, fete eller nekter å delta i aktiviteter helt. Følelsesmessig stresset kan føre til kronisk magesmerter og hodepine, som vanligvis ikke kan finnes noen fysisk årsak. Avhengig av alder, kan berørte barn gjøre avføring eller våte seg igjen, selv om de er lenge forbi den alderen. Leketerapi brukes også til sosiale vanskeligheter. Berørte barn leker sjelden, har vanligvis få venner og har vanskeligheter med å nærme seg andre barn. De vet ikke hvordan de skal oppføre seg mot andre og har ofte problemer med å følge reglene. På skolen kan de være utenforstående, og hjemme er det for eksempel sterke rivaliseringer med søsken. Årsakene til emosjonelle problemer kan være mangfoldige. Vanskelige hjemlige situasjoner er ofte ansvarlige. Disse inkluderer separasjoner eller skilsmisser fra foreldrene, samt trekk eller tap som de har å takle. Hvis barnet selv er syk eller en nær person er syk, betyr dette alvorlig stresset, som kan føre til apati eller aggresjon. Utenfor hjemmet kan mobbing og vold på skolen også være årsaken til atferdsproblemer. For ikke bare å finne disse tingene, men også å finne mulige løsninger, forskjellige typer lek brukes i terapi. Disse inkluderer forskjellige typer funksjonell lek, som brukes med spedbarn og småbarn. Her tilegnes nye ferdigheter gjennom repetisjon av handlingssekvenser. Et annet alternativ er såkalt symbolspill, der atferd eller objekter må huskes. Oppgaven med å etterligne foreldre er også mulig, der fiktive handlinger må utføres. I tillegg lærer barnet å bygge seg selv i konstruksjonslek, å lære ved å feile og å eksperimentere. I tillegg lærer den sosial atferd gjennom rollespill. Dette gjøres vanligvis gjennom lege- eller far-mor-barn-spill, der barnet tar en av rollene. Dette er en måte å behandle positive og negative opplevelser på og gi terapeuten ledetråder til vanskeligheter. I regelspill lærer barn å holde seg til avtaler. De lærer også å håndtere frustrasjon og utvikle en forståelse av rett og galt. Forutsetningen for regelspill er evnen til å uttrykke seg passende verbalt eller ikke-verbalt. De fleste av disse tilnærmingene brukes også av spesialpedagoger og kurative pedagoger.

Egenskaper

Leketerapi har noen spesielle funksjoner. Først og fremst blant dem er fraværet av en terapi-atmosfære. Barn som gjennomgår psykologisk behandling føler seg ofte presset eller skremt. I leketerapi kan de derimot slappe av og raskt glemme selve terapien. Det er også lettere for dem å få kontakt med terapeuten. Gjennom de forskjellige spillene vekkes naturlig glede og spenning så vel som nysgjerrighet. Dette hjelper til med en naturlig utvikling av barnet og gir muligheten for å utfolde seg. Kjennetegn ved leketerapi er for eksempel desensibilisering gjennom repetisjonsspill, å glemme tid og engasjement med miljøet. Selvtilliten styrkes og lek fungerer som et utløp for oppdemmede følelser. Det lærer også barn å artikulere og uttrykke seg i språk. Som et resultat kan problemer håndteres og løses bedre.