Elevrefleksen

Pupillrefleksen beskriver ufrivillig tilpasning av øyet til skiftende lysforhold. Bredden på elev endrer seg reflekterende med innfallende lys. Denne refleksen styres av parasympatikeren nervesystemet og spiller en viktig rolle i synsstyrken og i beskyttelsen av netthinnen.

• Hvis miljøet er veldig lyst, er lysstimuleringen tilsvarende høy og elev diameter avtar (miosis).
• Hvis lysstimulansen er liten, dvs. under mørke forhold, vil elev utvides (mydriasis).

Funksjon

Pupillrefleksen tjener til raskt å tilpasse øyet til de rådende lysforholdene. Så snart en person kommer ut av mørket inn i det lyse, blir han først blindet og kan bare oppfatte omgivelsene i begrenset grad. På den annen side, hvis du kommer fra et lyst miljø, vil du oppfatte omgivelsene dine i mørket veldig dårlig.

For å forhindre dette tilstand fra å vare i lang tid har forskjellige tilpasningsmekanismer utviklet seg i løpet av evolusjonen, som gjør at folk kan reagere raskt på skiftende lysforhold. Av disse tilpasningsmekanismene er pupilrefleksen den raskeste. Videre tjener pupillrefleksen til å beskytte netthinnen.

Smerte i øynene kan forekomme under sterk lysforekomst. Kroppen reagerer på dette med en innsnevring av pupillen. Denne innsnevring reduserer kraftig mengden lys som når netthinnen.

Denne naturlige beskyttelsesmekanismen reduserer smerte og risikoen for skade på netthinnen. Som enhver refleks har pupillrefleksen også en refleksbue, som består av en del som går til hjerne og en del som går bort fra hjernen. Et relativt stort antall anatomiske strukturer er involvert i prosessen med pupillrefleksen.

Disse inkluderer nerver så vel som musklene i øyet. Grovt sett blir eleven innsnevret ved sterk lysforekomst, slik at mengden innfallende lys reduseres. Den sterke forekomsten av lys konverteres til elektriske impulser på netthinnen og overføres via synsnerven til det sentrale nervesystemet.

De oppfattende strukturene i øyet kalles stenger og kjegler. Disse cellene er sensoriske celler i øyet og har forskjellige oppgaver. Stengene er primært ansvarlige for oppfatningen av lys-mørkt syn og er derfor viktigere for pupillrefleksen enn kjeglene.

Det er i disse cellene konverteringen til elektriske signaler finner sted. Før signalene når synsnerven, blir de samlet og behandlet av mellomceller. Dette øker følsomheten.

Disse mellomcellene er koblet til synsnerven og overføre signalene i en samlet form. Nervecellene til synsnerven følg nå forskjellige anatomiske strukturer helt til hjerne stilk. Det er her et område ligger som behandler innkommende signaler og deretter videreformidler dem.

Noen av disse signalene overføres til hjernen. Imidlertid har denne delen ingen betydning for pupillrefleksen. Den delen av refleksbuen som er beskrevet hittil, er tilordnet den delen som fører til hjerne.

I området av hjernestammen, området praetectalis, begynner den andre delen av refleksbuen. Avhengig av lysforholdene sendes signaler tilbake til øyet via en av de to delene av det autonome nervesystemet. Disse signalene overføres enten via hjernenerven, oculomotorisk nerve eller andre nervefibre. Under sterke lysforhold når signalene en muskel, noe som får pupillen til å smale. Under dårlige lysforhold når signalene en muskel som får pupillen til å utvide seg.