Rehabilitering | Mitral ventilstenose

Rehabilitering

Rehabilitering av sirkulasjonssystem er et bredt felt i seg selv. Avhengig av den underliggende sykdommen, velges forskjellige metoder naturlig og ulike mål forfølges. Mitral insuffisiens eller mitral ventil stenose anses generelt å være en hjerte ventil sykdom innen rehabilitering.

Her anbefales det å delta i et vanlig og kontrollert treningsprogram, der programmet er tilpasset den respektive pumpefunksjonen til hjertepasienten. Dette gjør at hjerte muskler for å styrke og dermed få utholdenhet. Ved protesemitralventiler bør langvarig fysisk anstrengelse unngås, da den høye pulsfrekvensen gir for stor belastning på ventilen. Frekvensen kan også senkes med medisiner (under 80 per minutt), for eksempel med betablokkere.

profylakse

Forebygging av mitral ventil stenose er i stor grad basert på å unngå generelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Dette betyr hovedsakelig å forhindre sekundære årsaker til mitral ventil sykdommer (hjerte angrep, diabetes…) Her, for eksempel, sunn ernæring er fokus. Usunn ernæring kan føre til sekundære sykdommer som diabetes, som øker risikoen for å lide av hjertesykdom.

røyking spiller en stadig viktigere rolle i forebygging av hjerte- og karsykdommer. De giftige stoffene i sigaretter forårsaker avstivning og skade på veggene på blod fartøy, og forstyrrer dermed blodstrømmen. Overdreven alkoholforbruk skader også blod fartøy.

Regelmessig trening er en av de mest effektive metodene for å forhindre sekundære årsaker til mitralventil sykdom. For å forhindre andre sykdommer som betennelse i endokardium og dannelsen av blod blodpropper, medikamentprofylakse er også nødvendig. Disse vil være for eksempel antibiotika og blodfortynnere. I bredere forstand, blodtrykk må også holdes stabilt med medisiner, siden også høyt blodtrykk kan fortsette å skade mitralventilen og dermed også forverre det kliniske bildet. Senking blodtrykk sørger også for at hjertet er tilstrekkelig lettet.

Prognose

En ubehandlet mitral oppstøt eller mitral ventilstenose ville absolutt føre til for tidlig død. Selvfølgelig er dette forskjellig for hver pasient, spesielt fordi mitralventil sykdom vanligvis utvikler seg gradvis til den blir klinisk tydelig. Hjertet endres funksjonelt og anatomisk for å tilpasse seg den syke ventilen.

Dette fungerer som sagt forskjellig for hver pasient, enten godt eller dårlig. Hos pasienter som blir operert er den 8-årige overlevelsesgraden 89%. Prognosen avhenger hovedsakelig av hjertets pumpekapasitet. Hos pasienter som hadde normal pumpefunksjon, er 10-års overlevelsesrate 72%, og hos pasienter med nedsatt pumpefunksjon er 10-års overlevelsesrate 32%. Plutselig dødsfall er relativt sjeldne og har en frekvens på ca. 0.8%.