Søvnfremkallende antidepressiva uten vektøkning | Antidepressiva uten vektøkning

Søvnfremkallende antidepressiva uten vektøkning

Den mest effektive søvnfremkallende antidepressant is mirtazapin. Det brukes derfor ofte hos pasienter som lider av depresjon og massive søvnforstyrrelser samtidig. Imidlertid er det kontinuerlig vektøkning i løpet av behandlingen med mirtazapin.

Noen nye generasjons antidepressiva har i stedet en søvnfremkallende effekt uten å føre til vektøkning. I tillegg til trazodon og nefazodon, støtter spesielt valdoxan (aktiv ingrediens: agomelatin) søvn. Effektiviteten til de enkelte legemidlene varierer imidlertid fra pasient til pasient.

Ofte må det tas en individuell beslutning med legen som behandler pasienten om hvilket legemiddel som skal brukes til å behandle depresjon med tilhørende søvnproblemer. I tillegg har noen antidepressiva tretthet som en mulig bivirkning. Spesielt når det behandles med SSRI, oppstår økt tretthet i begynnelsen av behandlingen, selv om en samtidig søvnfremmende effekt er svært sjelden.

I sjeldne tilfeller kan likevel terapi med SSRI være indisert for behandling av depresjon med tilhørende søvnproblemer. Vektøkning under behandling med antidepressiva er ikke bare en uønsket effekt, men betyr også et ekstra problem. Dette er fordi "vektproblemet" kan forverre depresjon.

På den ene siden av selve vektøkningen, da dette ofte legger press på selvtilliten. På den annen side fordi pasienter slutter å ta produktet oftere eller ikke tar det regelmessig, noe som betyr at det ikke er noe antidepressant effekt. På dette tidspunktet begynner en ond sirkel.

En ubehandlet depresjon fører ofte til ytterligere vektøkning, spesielt hos yngre pasienter, fordi de søker kompensasjon ved overdreven spising. I tilfelle vektøkning, bør pasienten og behandlende lege sammen bestemme, for eksempel om de skal endre antidepressant. En endring i kosthold og vektreduserende medisiner kan også være nyttige.

Terapi med antidepressiva uten vektøkning kan ofte føre til tap av seksuell lyst (libido). Begge selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin noradrenalin gjenopptakshemmere (SSNRI) er preget av denne uønskede effekten. Så langt er etiologien til denne seksuelle dysfunksjonen ennå ikke avklart.

Symptomene kan oppstå selv etter en kort periode med bruk. Pasienter har redusert seksuell lyst. Det er også vanskelig for dem å indusere eller opprettholde en ereksjon.

Pasienter rapporterer også om permanent ereksjon eller for tidlige orgasmer. Tilfeller med fullstendig impotens har sjelden blitt observert. Bivirkninger kan fortsette i flere måneder eller år etter at antidepressiva er stoppet.

Sjelden rapporterer pasienter om en permanent forstyrrelse av seksuell funksjon. Spesielt i begynnelsen av en behandling med SSRI er symptomene på utmattelse hyppigere. Disse avtar vanligvis i løpet av behandlingen, ettersom stoffet deretter utvikler sin stimulerende effekt.

Pasienter rapporterer ofte vedvarende tretthet, søvnforstyrrelser og en generell følelse av uro. For å redusere søvnforstyrrelsene anbefales det derfor å ta medisinen om morgenen. I noen tilfeller kan symptomene på tretthet også være forårsaket av interaksjon mellom SSRI og andre legemidler.