Mat pakket i bokser, tetrapaks, plast, regenerert cellulosefilm og kartonger fyller hyllene i supermarkedene våre. Den lange holdbarheten til disse produktene gjør at vi kan holde gode lagre. Lite kjent er at fra noen emballasje kan uønskede stoffer, hvorav noen til og med giftige, komme over i maten.
Emballasje kan inneholde uønskede stoffer
Det er umulig å forestille seg hverdagen vår uten matvarer. De tilbyr mange fordeler i miljøet vårt, som er preget av tidsbegrensninger og hektiske, fordi de:
- Er godt egnet for lagring
- Er raskt tilgjengelig i hyllene
- Tilby ønsket porsjonsstørrelse
- Er lette å transportere
Ny emballasje utvikles kontinuerlig, noe som er spesielt brukervennlig og letter håndtering av produkter. Følgelig er det også behov for bruk av ny teknologi og råvarer. Dessverre er det fortsatt ukjent for noen av disse råvarene hvilke effekter de har på vår Helse. I de fleste tilfeller absorberer vi uønskede stoffer som kommer inn i maten via emballasjen bare i svært små mengder, som generelt er ufarlige for Helse. Likevel, noen strekker seg inn i mathyllen, bør ikke forbli reflekterende.
Innpakket i plast
Enten det er pølse eller ost, søtsaker, brødskiver eller frukt, kan vi få nesten alle matvarer pakket inn i folie eller plast. En rekke plastmaterialer brukes i matvaresektoren. Disse inkluderer for eksempel polyetylen, polypropylen, polystyren og stiv PVC. I form av filmer, blemmer og andre former for emballasje er matvarene våre pakket inn i plast. Gang på gang er det rapporter om at stoffer fra plasten kan passere inn i maten. Noen av disse er uønskede giftige stoffer. Følgende emballasjematerialer skal sees spesielt kritisk:
- Vinylklorid
- Epoksidisert soyabønneolje (ESBO)
- Tin
- BADGE (bisfenol A diglycidyleter)
- Ftalinsyreestere (ftalater)
- FTOH (fluorotelomeralkoholer)
Nedenfor finner du effekten av de forskjellige stoffene forklart i detalj.
Vinylklorid
Vinyl klorid er utgangsmaterialet for produksjon av PVC (polyvinylklorid), som brukes som et beskyttende belegg i belagt emballasje for mat så vel som filmer og laminater. Vinyl klorid mistenkes for å ha en svakt mutagen, kreft-fremmende effekt. Det sies å fremme leveren spesielt sarkomer, siden giftstoffer hovedsakelig behandles i leveren. Imidlertid er det foreløpig ingen pålitelige funn som peker på a kreftforårsaker styrke. Av forsiktighetsgrunner må overgangen til mat likevel ikke kunne påvises for dette stoffet.
Epoksidisert soyabønneolje (ESBO).
ESBO brukes som en vegetabilsk mykner og stabilisator for PVC, spesielt i tetningsmasse og trekkfilm. I lokk av hermetikk og glassmat kan det sminke så mye som 40 prosent av tetningsmassen. Den avgjørende faktoren for overføring av ESBO til maten er direkte kontakt med maten og fettinnholdet. Store mengder ESBO kan overføres til matvarer med høyt oljeinnhold, for eksempel pesto, olivenpasta og grønnsaker bevart i olje. Tidlig i 2005 ble ESBO oppdaget i mange matvarer pakket i skrueglass, inkludert spedbarnsmat. Til dags dato er det utilstrekkelige data for å vurdere Helse betydning av ESBO for mennesker. Imidlertid er det bevis for at toksisitet eksisterer ved gjentatt eksponering for ESBO. Det akseptable daglige inntaket er satt til 1 mg per kg kroppsvekt. Fordi den daglige inntaksgrensen for spedbarn er mye lavere, og for eksempel kviste babymat kan inneholde ESBO, er det for tiden diskusjon om å sette et maksimalt nivå av detekterbar ESBO i matemballasje.
Tin
Det være seg grønnsaker, frukt eller fisk, den gode gamle tinn boks har sin faste plass på mathyllen. Det har det lenge vært kjent tinn bokser kan overføre tinn til boksens innhold når de utsettes for luft. Tin er et tungmetall som er relativt giftfritt. Inntak av større mengder kan imidlertid forårsake diaré og oppkast. Mat fra tinnbelagte blikkbokser bør derfor bearbeides raskt og rester overføres til en annen beholder. Imidlertid er risikoen for å innta høye konsentrasjoner av tinn generelt veldig lav, ettersom tyske produsenter hovedsakelig bruker blikkbokser med innvendig belegg eller lakk.
BADGE (bisfenol-A diglycidyleter).
Men belegg og lakk kan også inneholde uønskede stoffer, som BADGE (bisfenol-A-diglycidyl ether). BADGE er en mykner som kan frigjøres fra det indre belegget på matbokser til innholdet. I undersøkelser i Sveits og Tyskland ble det for eksempel funnet høye nivåer i oljeglasuren av hermetisk fisk og i bokser med avrivbart lokk. Antagelig brukes mykneren for å oppnå optimal fleksibilitet i belegget. BADGE mistenkes for å ha endret hormonet balansere hos mennesker gjennom en antiandrogen effekt. En opprinnelig antatt kreft risiko eller helsefare er ennå ikke bekreftet. Likevel har EU-kommisjonen satt en grense på 1 mg per kg mat.
Ftalinsyreestere (ftalater).
Ftalater brukes som myknere for PVC, polystyren og annen plast. De blir lagt til materialene for å optimalisere strekkbarheten og bearbeidbarheten. Det vanligste ftalatet er DEHP (di-2-etylheksylftalat). Ftalater er ennå ikke grundig undersøkt og vurdert toksikologisk. De forstyrrer sannsynligvis hormonet balansere av mennesker gjennom en svak østrogenlignende effekt og påvirker dermed utviklingen av kjønnsorganene. De er også mistenkt for å promotere diabetes hos menn. Siden reguleringen i 2015 finnes DEHP imidlertid bare i medisinsk emballasje, og stoffet skal ikke lenger påvises i matemballasjen. I stedet for DEHP, som antagelig er helsefarlig, brukes bare DINP (di-isononylftalat) der, noe som antas å være mindre bekymringsfullt. Som regel er imidlertid mengden ftalater som vi får i oss gjennom miljøet eller i maten, så liten at det tyske forbundsinstituttet for risikovurdering har vurdert helserisikoen som svært lav. Bare 1.5 prosent av smårollinger som ble undersøkt i en studie, viste seg å ha forhøyede nivåer av ftalater i kroppen, noe som sannsynligvis var knyttet til langvarig oral kontakt med plastleker.
Mat i pappesker
Pizza og hamburgere er tilgjengelig som «gatekjøkkenmat» på hvert hjørne. Pappesken følger med, selvfølgelig, for å sikre at maten kommer hjem i ett stykke. For å forhindre at pappesker og papir mykner under bruk, er de ofte belagt med perfluorkjemikalier fordi de er fett- og Vann-frastøtende. Studier har funnet at perfluorkjemikalier kan inneholde FTOH (fluorotelomer alkoholer) som en urenhet. Disse mistenkes for å ha overført til maten og dermed kommet inn i menneskekroppen, hvor stoffet kan akkumuleres på grunn av langsom nedbrytningshastighet. Så langt er det lite kjent om helserisikoen for forbrukeren. Basert på resultater fra dyreforsøk er imidlertid stoffet klassifisert som kritisk.
Hvordan kan vi beskytte oss selv?
For å beskytte forbrukerne setter det tyske forbundsinstituttet for risikovurdering (BfR) maksimale nivåer og grenser for stoffer som er helseproblemer. I tillegg blir det utført forskning innen matsikkerhet med sikte på blant annet å utvikle ny teknologi for produksjon av mat og emballasje som sikrer et høyt sikkerhetsnivå for forbrukeren samtidig som det opprettholder samme effektivitetsnivå. Spesielt når det gjelder kritiske produkter, som fet mat og babymat i krukker med skruelokk, har mange produsenter allerede reagert ved å slippe disse bekymringsstoffene. Men det kreves også forbrukernes kritiske kjøpsatferd.
5 tips for å unngå skadelige stoffer i emballasjen
I nesten all konvensjonell emballasje kan det behandles spor av stoffer som flyktiggjøres i miljøet, på våre varer og på mat. Vedvarende helseskader eller økt kreftfremkallende virkning er ikke tydelig demonstrert for de fleste stoffer. At inntak av disse stoffene i store mengder ikke er sunt, er imidlertid ubestridt. Alle som unngår varer innpakket i plast så mye som mulig trenger ikke å bekymre seg for mulig forgiftning. For å unngå ftalater og co i hverdagen har vi samlet disse 5 tipsene:
- Foretrekk produkter med alternativ emballasje laget av glass og papir.
- Tyr oftere til de såkalte "løst gods". Kjøp for eksempel i bakeriet, på pølse- og ostedisken eller på frukt- og grønnsakstativet uemballert.
- Når det er mulig, må du tilberede maten fersk og unngå pakket næringsmiddelmat og frossen mat.
- Vær oppmerksom på emballasjen, spesielt med fet mat.
- Pakk innpakket mat hjemme med en gang i glassbeholdere og lignende.
