Definisjon
Vitamin H er et vannløselig vitamin av vitamin B-kompleks, nærmere bestemt vitamin B7 eller også kalt biotin. Inntak av vitamin H for å styrke huden, hår og negler er spesielt utbredt; det finnes også i denne funksjonen i mange preparater i apotekhyllene. Men vitamin H oppfyller mange andre funksjoner.
Som med andre vitaminer, i de fleste tilfeller kan det ikke forventes noen mangel på vitamin H gjennom en balansert kosthold. Med en ensidig ernæring eller også med sjeldne genetisk forårsaket metabolske sykdommer angående Biotinwechsel, kan imidlertid hypovitaminose, dvs. vitamin H-mangel, utvikles. En biotinmangel kan også oppstå som et resultat av en nyre dysfunksjon, noe som kan føre til økt utskillelse av biotin i urinen. Ifølge det tyske samfunnet for ernæring er et daglig inntak på 30-60 mikrogram tilstrekkelig for en sunn voksen.
Forekomst og struktur
Biotin finnes i sjokolade, nøtter, eggeplomme og leveren, blant annet, og er også produsert av tarmen vår bakterie. Det er en urea derivat, som betyr at urea er en del av strukturen.
Funksjon
Vitamin H oppfyller en rekke funksjoner i den menneskelige organismen. For eksempel spiller vitamin H en sentral rolle i funksjonen til mange metabolske veier. Vitamin H er et såkalt koenzym, dvs. det spiller en avgjørende rolle i funksjonen til mange enzymer.
Enzymer har igjen en viktig funksjon i metabolismen av karbohydrater, fett og proteiner. De fremskynder mange reaksjoner i kroppen eller gjør dem i utgangspunktet, dvs. de fungerer som katalysatorer. Vitamin H er også viktig for levetiden til en rekke celler, for eksempel celler i nervesvevet, cellene i blod systemet, men også talgkjertler.
Biotin har også en viktig funksjon i cellekjernen og kan endre lesbarheten til humant DNA, dvs. det er også ansvarlig for å bestemme hvilke gener som kan leses og hvilke som ikke kan. I menneskekroppen er det en resirkuleringsprosess for biotin, dvs. at biotin som allerede har blitt “brukt” til en metabolsk reaksjon, blir returnert til sin opprinnelige tilstand av andre enzymer og er dermed tilgjengelig for kroppen for nye metabolske reaksjoner. Imidlertid er denne syklusen ikke helt lukket, fordi biotin kan gå tapt, for eksempel gjennom utskillelse med urinen.
Dette må da erstattes av biotinet i det daglige kosthold. Biotin er en kofaktor i karboksyleringsreaksjoner, dvs. i feste av karboksyl (C) grupper. Et eksempel på reaksjoner som den deltar i er den første reaksjonen av glukoneogenese, dvs. produksjonen av glukose (reaksjon av pyruvat karboksylase).
