Hva er systemisk terapi?
Systemisk terapi ser på mennesker som en del av et system. Alle mennesker i et system er direkte relatert – for eksempel i en familie, partnerskap, skole eller arbeidsplass. Endringer i et system påvirker derfor alle medlemmer. Dysfunksjonelle relasjoner eller ugunstige kommunikasjonsmønstre i systemet kan påvirke den mentale helsen til individuelle medlemmer.
Systemiske terapeuter tilskriver derfor en persons problemer til en forstyrrelse i systemet. I motsetning til andre typer terapi er fokuset imidlertid ikke på å finne påvirkningene som forårsaker sykdom. Dette er fordi i systemisk terapi antar terapeuten at enhver lidelse også oppfyller et bestemt formål i systemet. Sammen med pasienten prøver han å avdekke funksjonen til symptomene i systemet.
Systemisk terapi kan også foregå i individuelle omgivelser. Tilknytningsfigurene er da ikke tilstede, men terapeuten kan jobbe vikarierende med symboler for eksempel for å involvere tilknytningsfigurene.
Opprinnelse i familieterapi
Systemisk rådgivning: Definisjon
Hva er systemisk rådgivning? Systemiske veiledningsmetoder ligner på systemisk terapi fordi de følger den samme grunnleggende ideen: for å løse problemer starter de med systemet. Systemisk terapi skiller seg fra rådgivning ved at psykisk lidelse håndteres som en del av terapien. Systemisk rådgivning fokuserer derimot på hverdagslige problemer og støtter den det gjelder i konkret gjennomføring av mål og i å løse problemer. Systemisk rådgivning er derfor ofte av kortere varighet enn systemisk terapi.
Systemisk tilsyn
Systemisk tilsyn spiller også en viktig rolle, spesielt i psykososiale og kliniske institusjoner. For eksempel støtter en veileder rådgivere eller psykologer i deres yrke ved å reflektere over arbeidet deres. Systemisk veiledning kan foregå både i individuell setting og i gruppe. Veiledning brukes nå også i bedrifter, for eksempel for å forbedre kommunikasjonsprosesser i team.
Systemisk coaching
Begrepene "systemisk rådgivning" og "systemisk coaching" er ikke juridisk beskyttet. Personer som ønsker å konsultere en slik konsulent eller coach privat bør derfor ta hensyn til den faglige kvalifikasjonen. Nyutdannede psykologer eller psykologer med mastergrad (Psychologe M.Sc.) har gjennomgått faglig kvalifisert og anerkjent opplæring. Pedagoger og sosialpedagoger/sosialarbeidere jobber også ofte som systemkonsulenter eller coacher.
Når tar du systemisk terapi?
Systemisk terapi kan brukes til å håndtere en lang rekke livsproblemer. Fra profesjonelle kriser til mestring av psykiske lidelser. Systemisk terapi anses som et effektivt behandlingsalternativ for affektive lidelser som depresjon, spiseforstyrrelser, avhengighet, schizofreni og psykosomatiske sykdommer. Barn og ungdom har også nytte av systemisk terapi.
Som de fleste terapier gir systemisk terapi bare mening hvis pasienten er villig til å akseptere det. Dette inkluderer en vilje til å se på de eksakte prosessene i systemer, for eksempel familien. For pasienter hvis problemer ikke er relatert til systemer, kan en annen form for terapi være mer egnet.
Hva gjør du i systemisk terapi?
Terapeuten fokuserer på de eksisterende ressursene som pasienten og deres pårørende tar med seg. De som rammes har ofte ferdigheter som de ikke tidligere har brukt eller har brukt feil. Dette kan være evnen til å lytte godt, avgjøre tvister eller hevde seg.
For behandling av psykiske lidelser utforsker terapeuten også hvilken funksjon symptomene har i systemet. Et eksempel kan være en deprimert mor som er aleneforsørger og er redd for at sønnen kan forlate henne. Depresjonen hennes bidrar til at hennes voksne sønn ikke flytter ut fordi han er bekymret for henne.
Dette betyr imidlertid ikke at terapeuten anklager moren for ondsinnet hensikt. De berørte er vanligvis ikke klar over effektene i systemet. Hvis de berørte forstår sammenhengene og ser betydningen av symptomene deres i et system, kan de lettere takle dem.
Terapeuten bruker blant annet følgende systemiske terapimetoder for å synliggjøre sammenhengene i systemet og alternative løsninger:
Systemisk terapi: Sirkulære spørsmål
Systemisk terapi: genogram
For å gi terapeuten et innblikk i familiestrukturen, ber han familien tegne et genogram. I genogrammet kan familien ikke bare tegne slektstreet sitt, men også bruke forskjellige linjer for å representere relasjonene mellom dem. Tykke linjer kan uttrykke et sterkt bånd og brutte linjer en konflikt. Målet med familieterapi er å avdekke rigide mønstre og forankrede tanker. Dette åpner for nye muligheter for å håndtere konfliktene.
Systemisk terapi: familieskulptur
En annen systemisk tilnærming i systemisk terapi er familieskulpturen. Et familiemedlem plasserer medlemmene i rommet ettersom han eller hun ser forholdet mellom familiemedlemmene. For eksempel vil familiemedlemmer som kommer godt overens med hverandre stå tett sammen. Konflikter blir tydelige når folk er plassert med ryggen til hverandre.
Denne metoden illustrerer hvordan et familiemedlem oppfatter familien og kan utløse sterke følelser hos alle involverte. Terapeuten veileder deretter personen til å sette opp familien slik de ønsker at situasjonen skal være. Familieskulpturen kan være med på å endre dynamikken i familien.
Systemisk terapi: familiekonstellasjon
Pasienten plasserer deretter personene i rommet i henhold til deres familiebilde. Han setter seg da på kanten og kan observere samspillet utenfra. Terapeuten spør personene som er plassert hvordan de føler seg i sin posisjon. Selv om deltakerne ikke kjenner pasientens personlige historie, er dynamikken ofte lik den som faktisk råder i familien. Når individer endrer posisjon, endres også dynamikken. På denne måten kan mulige løsninger prøves ut.
Familiekonstellasjoner er en kontroversiell metode. Kritikk av det oppsto fra arbeidet til terapeuter som ikke var tilstrekkelig trent for familiekonstellasjoner eller som utnyttet denne metoden til sin fordel. Dessuten har slike terapeuter noen ganger ikke den åpne, respektfulle og objektive holdningen som systemterapeuten bør innta til fordel for sin pasient.
Hva er risikoen ved systemisk terapi?
I systemisk terapi involverer terapeuten viktige tilknytningsfigurer i terapiprosessen. Dersom eksisterende problemer i familiesystemet for eksempel diskuteres åpent, kan det oppstå nye spenninger og problemer.
Suksessen til systemisk psykoterapi avhenger av ulike faktorer. Et godt forhold mellom behandler og pasient er spesielt viktig. Dersom du som pasient ikke føler deg komfortabel i terapi, bør du snakke med din behandler om det og eventuelt se etter en annen behandler.
Hva må jeg vurdere etter systemisk terapi?
Etter terapisesjonene er det lurt å ta seg tid til å behandle problemstillingene som diskuteres. Sterkt følelsesmessige problemer oppstår ofte under terapi. Gi deg selv og de andre menneskene tid til å sortere følelsene sine.
Det er også viktig at innholdet i terapitimene ikke brukes til å irettesette andre mennesker for deres feil. Mange synes det er veldig vanskelig å snakke om følelsene sine foran andre. Å behandle hverandre med respekt har derfor også en positiv effekt på terapien.
Hvis problemene fortsatt er tilstede etter avsluttet terapi, kan du snakke med terapeuten din om å forlenge terapien. Hvis du merker at det oppstår psykiske problemer, bør du definitivt kontakte en terapeut igjen – enten for en ny systemisk terapi (eventuelt nå i individuell setting hvis det tidligere var en gruppe setting) eller en annen form for terapi.
