Ikke akutt astmaanfall Fysioterapi for astma

Ikke akutt astmaanfall

I tilfelle et ikke-akutt astmaanfall, er hovedfokuset på å oppleve stressgrensen og oppfatningen av sin egen kropp. Mange pasienter er redde for å anstrenge seg for mye og drive med sport. De fysioterapi for astma er basert på dette; astmapasienten blir ført til hans eller hennes stressgrense.

På denne grensen er det viktig å utføre ovennevnte øvelser for å utdype puste, samt å bevisst kontrollere pusten. Puste i gjøres gjennom nese, mens du puster ut, blåses luften sakte ut av de minimalt åpnede leppene (leppe brems). Med leppe-bremsing, bronkierørene holdes brede og puste blir automatisk fordypet.

Dette virker beroligende på pasienten og er derfor en god forebygging av astmaanfall hos astmapasienter. Det anbefales også at han holder pusten under kontroll og fremfor alt ikke øker pusten. For å kjenne på persepsjonen og for å utdype pusten, legger pasienten seg i en liggende stilling og føler seg inni seg selv der respirasjonen flyter til.

Fysioterapeuten legger deretter hendene vekselvis på brystbenetden ribbe og magen. Han ber pasienten om å puste dypt på stedene der hånden ligger. Dette fører til at lungene blir fullstendig fylt med luft, gassutvekslingen forbedres og det fastlimmede slimet kan løsnes. Denne øvelsen (kontaktpust) er grunnlaget for pustebehandling i fysioterapi.

Videre kan øvelsen intensiveres eller varieres med forskjellige utgangsposisjoner. Den roterende-stretching stilling (bena vippes til siden i oppreist stilling og armen på motsatt side legges ned strukket oppover) sørger for at pusten kan strømme spesielt i den strukne siden og dermed strekkes brystkassen til sin endelige lengde. Det samme gjelder C-strekningsposisjonen, der astmapasienten ligger som en banan for å oppnå samme suksess som med rotasjonsstrekningsposisjonen.

Mange pasienter har en tendens til å miste kroppsspenning på grunn av ekstreme hosteanfall eller den konstante frykten for et astmaanfall. Dette motvirkes med spesielle mobiliseringsøvelser. Dette kan være enkle rette- og rotasjonsøvelser med stang, theraband eller Pezzi ball, men også terapeutiske kroppsposisjoner.

Med "giraffen" kneler pasienten og vender seg bakover med den ene hånden, griper foten og strekker den andre armen oppover. Med "Cobra" ligger pasienten på mage, overbelaster ryggraden ved å støtte hendene, albuene forblir litt bøyde. "Katten" kan utføres i en fire-fots stilling.

Astmapasienten skyver BWS mot taket som en pukkel og lar seg da falle igjen. Pasienten får disse øvelsene som lekser for å holde overkroppen mobil. Et annet aspekt av fysioterapi for astma i sen fase er avslapping av luftveiene.

Som allerede nevnt ovenfor, forårsaker et astmaanfall spenninger i hele kroppen, noe som er årsaken til begrenset mobilitet, men kan også føre til vedvarende smerte i ryggen og hals. Fysioterapeuten bruker bløtvevsteknikker, som f.eks massasje eller passiv stretching, for å senke muskeltonen. Men også slag, som nevnt ovenfor, ristende - pasienten ligger avslappet på ryggen, fysioterapeuten tar den ene armen, bein, bekken etter hverandre og rister kroppsdelen forsiktig i en langsom rytme.

I tillegg kombinerer fysioterapeuten pustebehandlingen med såkalte pakkehåndtak. Dette gjøres vanligvis i en lateral eller utsatt stilling. Fysioterapeuten løfter en hudfold og ber pasienten om å puste vekk på hudfolden.

Fysioterapeuten kan også rulle hudfolden, noe som samtidig løsner fasciaene i området. Ikke bare de overfladiske musklene er anspente, men også musklene rundt dypere ribbe. Fysioterapeuten bruker sin finger å spore interkostalområdet fra opprinnelsen til basen.

Denne behandlingen er veldig smertefull, men veldig effektiv. En like vanlig behandlingsform i åndedrettsbehandling er varmrullen. Et håndkle rulles tett opp som en trakt og fylles med varmt vann.

Deretter dyppes rullen forsiktig på astmapasientens rygg til den har avkjølt seg litt og rullende bevegelser kan utføres. Målet med behandlingen, samt å frigjøre vevsmotstand, er å fremme bronkial rensing, som kan støttes ved å puste ut på lyder. For å løsne det fastlagte slimet utføres tapping i tillegg til å riste på brystet område.

Dette gjøres i sittende stilling, fysioterapeuten banker med den hule hånden på baksiden av astmapasienten i flere minutter. Også her kan pasienten forsterke effekten ved å puste ut på lyder. Lydene som allerede er nevnt ovenfor under utånding, fungerer spesielt godt på lyder som M, Br, S, fordi dette forårsaker vibrasjon av stemmebåndene og dermed har en positiv effekt på slimtransporten. Disse artiklene kan også være av interesse for deg.

  • Fysioterapi KOLS
  • Øvelser mot inhalasjonssmerter