Varighet | Psykose

Varighet

Varigheten av en psykose varierer veldig og avhenger blant annet av den utløsende årsaken. I tillegg spiller tidspunktet for begynnelsen av behandlingen en viktig rolle. Jo raskere en medisinering startes, jo bedre er a psykose kan være inneholdt. Psykoser kan vare i noen dager, men ubehandlet kan de vare i flere måneder eller lenger.

Prognose

Pasienter som opplever en psykose for første gang i livet har en relativt god sjanse for at en slik episode ikke vil forekomme igjen. Imidlertid avhenger prognosen i stor grad av årsaken. Hvis det er en rusindusert psykose og har skjedd for første gang, kan konsekvent unngåelse av medisiner føre til fullstendig gjenoppretting.

Gjentatt medikamentbruk hos pasienter som har hatt en rusindusert psykose øker risikoen for tilbakefall av psykotiske episoder betydelig. Pasienter som har hatt sin første psykose i schizofreni har en 1/3 sjanse for fullstendig utvinning, mens den andre tredjedelen av pasientene har et forløp der perioder med symptomløshet veksler med psykotiske faser. Hos omtrent en tredjedel av pasientene forekommer et kronisk forløp med permanente symptomer. I kroniske former legges kognitive lidelser så vel som konsentrasjonsforstyrrelser, følelser og driv til symptomene på psykose. I alvorlige tilfeller kan dette gjøre førtidspensjonering nødvendig.

Differensiering av det kliniske bildet

Ruspsykose er i teknisk sjargong referert til som medikamentindusert eller stoffindusert psykose. Det er en psykotisk episode utløst av bruk av en eller flere psykotrope stoffer. Eksempler på mulige psykogene stoffer er alkohol, cannabis, amfetamin, kokain, LSD eller crystal meth (metamfetamin).

Det er mennesker som er mer utsatt (mer sårbare) for utvikling av psykose enn andre. Spesielt hos disse menneskene kan bruk av narkotika utløse en psykose. Legemiddelpsykoser behandles med rusmidler på samme måte som andre typer psykoser.

Fullstendig avholdenhet er imidlertid også viktig i behandlingen av slike psykoser. I mange tilfeller kan dette forhindre gjentakelse av psykosen, men ikke alltid. Symptomene på ruspsykose ligner på andre former for psykose.

Hallusinasjoner, vrangforestillinger, angst, tenkeforstyrrelser, egoforstyrrelser og konsentrasjonsforstyrrelser oppstår. Psykose er et begrep som faktisk ikke lenger brukes i denne formen i dag. I psykiatrisk sjargong er det mer sannsynlig å være en psykotisk lidelse eller en psykotisk episode.

En psykose beskriver en tilstand der den berørte personen oppfatter virkeligheten utilstrekkelig. Han eller hun lider av hallusinasjoner og vrangforestillinger og kan ikke lenger skille ekte fra uvirkelig. En slik psykose kan - som beskrevet ovenfor - ha mange mulige årsaker.

Schizofrenier igjen en av de mulige årsakene til psykose. Schizofreni er en psykisk sykdom hvis viktigste symptomer inkluderer den psykotiske lidelsen med alle dens symptomer. Pasienter med en akutt psykotisk episode av schizofreni lider derfor av vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Tenkeforstyrrelser og ego-lidelser er også typiske. I tillegg fører schizofreni ofte til såkalte negative symptomer. Disse inkluderer symptomer som redusert påvirkning, tap av kjøring, tap av sosiale kontakter og apati.

Den tredje pilaren i schizofreni er de kognitive lidelsene. Det fører ofte til uttalt konsentrasjon og minne forstyrrelser. Psykose er derfor mer sannsynlig å være et symptom (som består av andre symptomer) som kan ha forskjellige årsaker, mens schizofreni er en alvorlig psykisk sykdom som ofte er ledsaget av psykotiske symptomer. En psykotisk lidelse har i utgangspunktet ikke noe til felles med en tvangslidelse.

Disse to lidelsene er to forskjellige enheter av psykiske lidelser. Den tvangslidelse er ledsaget av tvangshandlinger og tanker. De obsessive tankene tvinger seg utilsiktet til den berørte personen og må tenkes om og om igjen.

I motsetning til psykosen vet imidlertid den berørte personen om selve absurditeten i disse tankene, referansen til virkeligheten er bevart. Likevel er tvangslidelse en ekstremt plagende sykdom som ofte krever behandling. Begrepet nevrose i denne forstand eksisterer ikke lenger i psykiatrisk medisin i dag.

I tidligere tider beskrev man en generell psykologisk atferdsforstyrrelse som kunne følge med de mest forskjellige symptomene. Den berørte personen kan ikke kontrollere disse atferdsforstyrrelsene tilstrekkelig, men er klar over dem. Forholdet til virkeligheten er derfor fremdeles til stede. Med psykosen har imidlertid den berørte personen mistet forbindelsen til virkeligheten, han kan ikke lenger skille mellom vrangforestillingsinnhold og virkelighet. Psykose og nevrose er derfor to forskjellige psykiske lidelser.