Varigheten av en MR i kneet MR av kneleddet

Varigheten av en MR i kneet

Varigheten av en MR fra kneet varierer avhengig av problemet og ytelsen til enheten. Generelt, jo nyere MR-maskinen og jo færre skift blir jobbet, jo raskere er undersøkelsen fullført. Generelt kan varigheten av en MR-undersøkelse av kneet antas å være 20 - maks. 40 minutter. Hvis kontrastmiddel må gis, kan varigheten utvides ytterligere.

Alternativer til MR

I de fleste tilfeller er undersøkelsen av kneledd å bruke en MR-maskin er den beste måten å vurdere strukturene der. Siden strukturer som leddbånd (spesielt korsbånd), brusk (Inkludert bruskskader og menisk skade) og bindevev kan også lett gjenkjennes og differensieres av kneet i MR, er undersøkelsen ved bruk av denne enheten i mange tilfeller uten alternativ. Dette er spesielt et problem for pasienter med klaustrofobi, da de må ligge i et lite rør i lang tid under undersøkelsen.

Denne klaustrofobien kan ofte elimineres ved å bruke nye MR-enheter som er “åpne” (åpne MR’er). Bruken av sedativa kan også bidra til å redusere angsten til disse menneskene. MR av kneledd er den foretrukne metoden for barn og gravide fordi magnetfeltet, ifølge dagens medisinsk kunnskap, ikke har noen innvirkning på menneskekroppen. Spesielt i motsetning til bruk av diagnostiske metoder som fungerer med røntgen er dette en fordel for MR-undersøkelse av barn og gravide.

Alternativer til undersøkelse med magnetisk resonansavbildning må finnes hvis det er kontraindikasjoner for undersøkelsen. I disse tilfellene, avbildningsmetoder ved bruk av røntgen og ultralyd må brukes. Det må imidlertid bemerkes at differensiering av de berørte strukturene er svært vanskelig eller til og med umulig når man bruker disse undersøkelsesmetodene.

MRT rundt menisken

I MR ser de to meniskene ut som to kiler i utsikten fra fronten, som hviler på den nedre delen av kneledd på venstre og høyre side. Utsikten ovenfra viser meniskene som to C'er eller halvmåner med åpningen til hverandre, den ytre menisk er nesten stengt. I et sunt menisk, den svarte av brusk er kontinuerlig; det skal ikke være lyspunkter eller striper.

En MR-undersøkelse er den valgte metoden hvis en menisk tåre mistenkes. Hvis menisken blir revet, leddvæsken strømmer gjennom det nyopprettede gapet, som er lyst i T2-bildet og dermed skiller seg ut fra det omkringliggende brusk. I T1-bildeteknikken kan en lys linje også være synlig i den ellers mørke menisken, men dette kan være et tegn på degenerasjon.

I tillegg kan man oppdage en endret form på meniskoverflaten, som normalt er jevn og jevn. I tilfelle menisk degenerasjon, kan du se i MR at den ellers ensartede fargen på brusk har forsvunnet, og lyse områder, såkalte signalhøyder, vises. Overflaten på menisken er ikke lenger glatt, men flosset.

Videre kan det oppdages sprekker, uregelmessigheter i konturen og løsrevne bruskdeler. Med en menisk skade den ellers sorte strukturen er ikke lenger kontinuerlig, men det er flekkete eller stripete lysere, som indikerer sprekker eller skade på brusk. Den ellers jevne overflaten kan bli avbrutt og flosset. Degenerativ menisk skade begynner sentralt og sprer seg utover. De kan klassifiseres i forskjellige grader:

  • Central
  • Horisontal, når ikke overflaten
  • Båndformet og når overflaten (herfra snakker vi om meniskrivning)
  • multiple