Dette emnet inkluderer mange aspekter av fysioterapi
Synonymer i bredere forstand
Fibromyalgi, fibrositt, fibromyositis, fibromyalgi syndrom, polytopisk innsettende tendopati, generalisert tendomyopati, reumatisme i bløtvev, revmatisme i bløtvev
Definisjon
Ordet fibromyalgi er avledet fra det latinske fibra = fiber Myo fra det greske myos = muskel Algie fra det greske algos = smerte Fibromyalgi er en kronisk smertesykdom preget av en kompleks symptomatologi hovedsakelig i hele lokomotorsystemet (muskler og skjøter) og i det vegetative nervesystemet. Det vegetative nervesystemet kontrollerer automatisk viktige funksjoner som hjerterytme, puste, blod trykk, fordøyelse og metabolisme.
Fibromyalgi: Historie
Det ekstremt komplekse og vanskelige å klassifisere kliniske bildet har vært kjent siden begynnelsen av 20-tallet og ble til slutt beskrevet i detalj igjen i USA i 1990. Det anslås at rundt 10-12% av befolkningen generelt er berørt, 90% er kvinner. De berørte pasientene led og fortsatt lider av mangel på anerkjennelse av deres generelle klager siden smerte funn er vanskelig å oppdage og dokumentere med teknisk diagnostikk.
Fordi symptomene er så varierte, er leger fra et bredt spekter av fagområder (spesielt ortopedi, nevrologi og indremedisin) ofte involvert i medisinsk historie opp til diagnosetidspunktet, siden kronisk syk pasienter driver ofte med såkalt doktorhopping (besøker mange forskjellige leger og disipliner), og de ulike symptomene kan derfor ikke sees helhetlig. Av denne grunn tar det i gjennomsnitt omtrent 7-8 år til en diagnose er stilt. Differensiering fra andre kjente revmatiske eller psykosomatiske kliniske bilder er også fortsatt vanskelig.
Bare de siste årene har nye diagnostiske prosedyrer - for eksempel PET-diagnostikk (moderne bildebehandling) - gitt innsikt i det sentrale nervesystemet og spesielt inn i smerte prosesseringssystemer. I dag er det også mulig å oppdage visse forhøyede nivåer av eksisterende smertestoffer. Siden den gang har eksistensen av en endret oppfatning av smerte fra berørte pasienter blitt mindre kontroversiell, slik at anerkjennelsen av smerte og ubehag har blitt noe lettere for de berørte, også med hensyn til mulige pensjonsprosedyrer.
