Introduksjon
Symptomene på oppmerksomhetsunderskuddssyndrom er varierende og kan ikke alltid skelnes tydelig. I motsetning til det typiske ADHD, pasienter utviser ikke hyperaktivitet eller impulsivitet, men lider hovedsakelig av psykologiske og sosiale problemer. Det eneste som ADHD har til felles med de andre typene ADHD er oppmerksomhets- og konsentrasjonsforstyrrelser.
Disse manifesterer seg imidlertid ikke i ADHD gjennom særlig iøynefallende oppførsel og blir derfor ofte ikke lagt merke til direkte. Pasientene har en tendens til å være drømmende, introverte og blir beskrevet som “hypoaktive”, dvs. underaktive. Symptomene er komplekse og mye mindre iøynefallende enn i andre typer ADHD. ADHD blir derfor ikke alltid eller ofte bare diagnostisert i voksen alder.
Symptomer
Karakteristisk for sykdommen er oppmerksomhetsunderskuddsforstyrrelsen. Dette er hovedsymptomet på sykdommen og skyldes begrenset evne til å håndtere innkommende stimuli. Pasienter er overveldet og klarer ikke å skille det viktige fra det uviktige, så de opplever en virkelig stimulansmetting.
Mens det er hos friske mennesker hjerne automatisk filtrerer ut uviktige stimuli, personer med ADHD absorberer altfor mye informasjon samtidig. Dette gjør det vanskelig for dem å konsentrere seg, de blir distrahert, blir raskt distrahert og har problemer med å lytte og utføre lengre aktiviteter. De gjør uforsiktige feil og har problemer med å følge instruksjonene.
Pasientene er uorganiserte, glemsomme og raskt overbeskattet. De mister ofte penner, nøkler og lignende. De store kravene forårsaket av mengden absorberte stimuli kan forekomme i alle former for ADHD.
I motsetning til den typiske ADHD reagerer imidlertid personer med ADHD ikke med ytre, men med indre rastløshet. De virker ganske stille og drømmende, stemningen endres ofte og angivelig uten grunn. De presterer dårligere på skolen og på jobben, har problemer med husarbeidene og resten av hverdagen er også vanskelig.
De blir fort trette og er kronisk utmattede. Å etablere kontakter og opprettholde vennskap er heller ikke lett for dem. Å lytte og svare på motparten deres blir vanskeliggjort av deres oppmerksomhetssvikt.
De kan ikke svare tilstrekkelig eller forsvare seg med ord. Pasienter føler seg derfor raskt misforstått og reagerer upassende. De blir lett fornærmet og trekker seg gjerne tilbake.
Følelser forsterkes og humøret skifter mellom godt humør og dyp tristhet på veldig kort tid uten noen gjenkjennelig utløser. ADHD-pasienter er derfor ikke preget av de typiske ADHD-kjernesymptomene som hyperaktivitet og impulsivitet, men av deres sosiale og psykologiske problemer. Symptomene har eksistert siden barndom, men blir ikke alltid lagt merke til.
Derfor blir ADHD ofte diagnostisert sent eller slett ikke. Utseendet til ADHD er veldig variabelt. Hvorvidt symptomene oppfattes som en sykdom eller bare som personlighetstrekk.
ADS kan vises i mange forskjellige former, fra de minste begrensninger til de mest alvorlige psykiske funksjonshemningene. Først når pasienter føler seg betydelig begrenset av ADHD og lider av det i flere områder av livet over lengre tid, har symptomene også en såkalt sykdomsverdi, dvs. de skal betraktes som en sykdom. I de fleste tilfeller er de berørte personene selv ikke engang klar over sykdommen.
Som et resultat tilskriver de svikt og sosiale vansker sin egen personlighet og lider av lav selvtillit. Psykologiske problemer som depresjon og Angstlidelser er derfor svært vanlige hos ADD-pasienter, og det er ikke uvanlig at disse samtidig sykdommene først blir diagnostisert etter behandling. Svikt og dårlig ytelse er på ingen måte tegn på redusert intelligens ved ADHD.
Dette er ikke begrenset hos ADS-pasienter. Sammenlignet med normalbefolkningen er de til og med spesielt begavede på kreative områder. Den konstante behandlingen av informasjon gir berørte personer en blomstrende fantasi.
Hvis de er spesielt begeistret for en ting, er de veldig godt i stand til å ignorere andre og konsentrere seg fullstendig. Hvis informasjon er forbundet med sterke følelser, blir den anerkjent og lagret som viktig i stedet for å bli oversett og glemt. I riktig fagfelt kan mennesker med ADHD derfor være veldig suksessfulle gjennom sine talenter.
Å anerkjenne og fremme disse talentene er et av de høyeste målene i behandlingen. Hypoactive beskriver en underaktivitet. Selv om hypoaktivitet ikke er et offisielt diagnostisk kriterium, beskriver det utseendet til ADHD ganske tydelig.
På grunn av manglende filtrering av innkommende stimuli og nedsatt konsentrasjonsevne, blir de berørte overbeskattet. ADS-pasienter er mer introverte. De lukker seg fra omverdenen og dermed også fra å bli oversvømmet med stimuli.
Dette virker ofte som om de berørte menneskene lever i sin egen verden. Instruksjoner kommer bare til dem med vanskeligheter, og oppgaver oppfylles veldig sakte. Overbeskatning og frykt for svikt får ofte de berørte til å unngå ubehagelige eller ukjente situasjoner og oppgaver.
De isolerer seg ofte og forblir passive til de blir tvunget til å handle. Deretter overreagerer de og reagerer muligens aggressivt. Lidelsestrykket forårsaket av den hypoaktive formen for ADHD er veldig høyt hos mange pasienter.
