appendektomi

Definisjon

Blindtarmsbetennelse kalles i daglig tale operasjonen for å fjerne betent vedlegg. I virkeligheten er det imidlertid ikke appendix (caecum), men appendix vermiformis som henger fra vedlegget. For enkelhets skyld vil de to begrepene imidlertid bli brukt som synonymer i det følgende.

Appendektomi er også medisinsk kjent som appendektomi (ektomi = utskjæring). Den vanligste årsaken til en blindtarmsoperasjon er et betent vedlegg (blindtarmbetennelse), også kalt blindtarmbetennelse. Imidlertid fjernes vedlegget ofte også under andre bukoperasjoner for å utelukke senere betennelse eller komplikasjoner.

Forberedelse av blindtarmsoperasjonen

I Tyskland utføres blindtarmsoperasjon vanligvis med innleggelse. En blindtarmsoperasjon utføres vanligvis i tilfelle akutte symptomer, for eksempel på grunn av en betennelse. Pasienten blir enten henvist av sin familielege eller kommer direkte til sykehuset via legevakten.

Der blir pasienten innlagt som inneliggende. For det første tas diagnostiske tiltak, for eksempel en fysisk undersøkelseen blod prøve og en ultralyd. Hvis mistanken blir bekreftet, er operasjonen planlagt.

Pasienten må være det fasten for operasjonen. Dette betyr at de ikke må ha spist noe i minst seks timer før operasjonen og ikke hatt noe å drikke i minst to timer før. I tillegg vil en anestesilege vurdere risikoen for anestesi, anbefale hvilke medisiner som ikke skal eller ikke bør tas mer, og eventuelt utføre noen tester (hjerte undersøkelse, lunge tester). En generell eller visceral kirurg vil informere pasienten og om nødvendig foreldrene (når det gjelder mindreårige pasienter) om operasjonen, prosedyren og de mulige komplikasjonene ved operasjonen, og deretter be om deres samtykke.

OP - Prosedyre for en blindtarmsoperasjon

Så snart den aktuelle operasjonskapasiteten er opprettet og alle forberedelser er fullført, blir pasienten ført til operasjonssalen av sykepleierne, også kjent som “smugling”. Der blir pasienten først tatt med til anestesi forberedelsesrom. Der forventes han eller hun av en anestesilege og anestesesykepleieren, som skal ta seg av induksjonen av anestesi.

Anestesilegen vil igjen be om pasientspesifikke data for å oppsummere de viktigste dataene igjen og for å utelukke forvirring. Her blir venøs tilgang vanligvis, hvis ikke allerede gjort, plassert i en blodåre på baksiden av hånden eller armen. I tillegg er pasienten koblet til monitoren, som måler blod press, hjerte rytme og oksygeninnholdet i blodet.

Etter at pasienten endelig får oksygen igjen via en maske, administrerer legen bedøvelsesmedisinene og pasienten sovner. Anestesilegen vil da sette inn en puste rør inn i luftrøret og til slutt kjøre pasienten til operasjonsstuen. Forløpet av appendektomi avhenger av om det er planlagt en åpen eller en laparoskopisk (minimalt invasiv) operasjon.

Vanligvis vil dette være en laparoskopisk operasjon. Imidlertid er det noen unntak der åpen kirurgi kan være nødvendig. Ved åpen kirurgi lages et omtrent 6 cm langt snitt i høyre underliv, som hele prosedyren foregår over.

I laparoskopisk kirurgi settes tre kirurgiske instrumenter (throcars) inn gjennom tre små, ca. 2 cm snitt. En av disse snittene ligger rett under navlen. Her er det satt inn et kamera.

De to andre snittene brukes til å sette inn de robotlignende throcars, som "strekker" kirurgenes hender og gjennom hvilken operasjonen utføres. For å få oversikt og for å kunne jobbe bedre, blåses magen først opp med gass (C02), som frigjøres igjen etter operasjonen. Gjennom ett (åpen kirurgi) eller tre (laparoskopisk) hudinnsnitt (er) søkes vedlegget i høyre underliv.

Vedlegget (vedlegg), som også ligger, er vedlagt vedlegget. Kirurgen vil da klemme og kutte fôringen fartøy å kutte av blod forsyning. Vedlegget fjernes og stubben lukkes med suturer. Til slutt sys bukveggen i lag, og huden lukkes med stifter eller suturer. Pasienten blir ført til restitusjonsrommet, der han eller hun må være i omtrent to timer til han eller hun kan bringes tilbake til en normal avdeling.