Synonymer i bredere forstand
Oftalmoskopi, retinal endoskopi, funduskopi, oftalmoskopi Engelsk: oftalmoskopi
Definisjon oftalmoskopi
Oftalmoskopien er den hyppigst brukte undersøkelsesmetoden på øyelege. Her brukes et såkalt oftalmoskop for å belyse øyets bakre område, dvs. den indre overflaten av øyet, som ikke er synlig utenfra uten hjelp av hjelpemiddel. Dette muliggjør en presis vurdering av netthinnen, fartøy og synsnerven hode spesielt hvis endringer raskt kan gi informasjon om visse kliniske bilder.
Historie
Direkte oftalmoskop ble oppfunnet i 1850 av Hermann von Helmholtz (* 1821) som studerte i detalj prosessene for å se og høre. I sitt senere liv oppfant han også oftalmometeret (et instrument for å bestemme hornhinnens krumning). To år senere ble monokulær (dvs. utført med ett øye) oftalmoskopi utviklet.
Den videre utviklingen til binokulær (utført med to øyne) oftalmoskopi fant sted mye senere, rundt 1950-tallet. Indirekte oftalmoskopi /bak i øyet tillater også pasienten å fikse i det fjerne. På den ene hånden har legen en lyskilde, som enten kan være et oftalmoskop eller en enkel lommelykt, og bruker den til å belyse pasientens øye.
Med den andre hånden legger legen et forstørrelsesglass foran pasientens øye i en avstand på ca. 13 cm med armen utstrakt, og støtter seg best på pasientens panne for å gjøre det mulig for ham å jobbe mer stabilt. Bildet som nå er synlig for ham, avhenger av forstørrelsesglasset, forstørret omtrent 4 til 5 ganger, på sitt hode og er invertert i siden, og det er derfor denne typen okulær fundusspeil krever betydelig mer øvelse for å finne veien rundt.
Med denne metoden er ikke så mange detaljer synlige, men det gir observatøren god oversikt over netthinnen. Indirekte oftalmoskopi er også mulig binokulært, dvs. med to øyne til legen, hvis legen utfører undersøkelsen med en spaltelampe (et undersøkelsesmikroskop) eller en hode oftalmoskop. Dette forbedrer den optiske kvaliteten på bildet han mottar.
I et sunt øye vil du ikke se helt i midten, men litt forskjøvet mot nese, utgangen til synsnerven (papilla, blind flekk). Denne er rødlig til gul, skarpkantet, rund til langsgående oval i form og kan ha en sentral hule. Her er de fire grenene av fartøy dukker opp fra et sentralt fartøy som forgrener seg oppover og nedover på begge sider i en bue.
Arteriene ser lysere ut og krysser de mørkere venene. Venene skal være omtrent 3: 2 tykkere enn arteriene. Lenger utover er det gul flekk (macula lutea), som inneholder punktet med skarpest syn, som normalt viser en gulaktig farge.
