Osteoporotisk lårhalsbrudd | Osteoporose

Osteoporotisk lårhalsbrudd

I de fleste tilfeller er det i utgangspunktet ingen fysiske tegn som indikerer osteoporose. Som regel blir denne sykdommen tydelig når sykdommens innledende stadium allerede har blitt passert, dvs. at benresorpsjon allerede har begynt, og som et resultat har de første beinbruddene allerede oppstått. På grunn av den relativt høye belastningen, bein bryter spesielt ofte i området for eksempel: En ganske vanlig bivirkning av brudd på hals av lårbenet, som vanligvis er forårsaket av laterale fall, er brudd i håndleddet, som er forårsaket av det faktum at man instinktivt blir fristet til å dempe fall. I avanserte stadier av osteoporose, en liten glid, en liten vri eller til og med å bære en tung handlepose er nok til å forårsake brudd på ryggvirvlene (ryggvirvel brudd).

Hoste kan også forårsake ribbeinsbrudd i disse avanserte stadiene av osteoporose. Siden beindannelse og resorpsjon ikke er like vektet i tilfelle osteoporose, er også helbredelse av bruddene ganske vanskelig. Det er pasienter hvis bein aldri komme seg etter brudd, slik at de under visse omstendigheter kan trenge permanent pleie.

Som allerede nevnt ovenfor, gjør osteoporose seg kjent gjennom endringer i utseendet. Eksempler er de såkalte “pukkelrygg", Også kalt" pukkel "eller til og med" enkehump "og" krymping "av eldre mennesker, dvs. reduksjonen i høyden med flere centimeter. Kvinner er berørt av disse nevnte problemene med en gjennomsnittlig hyppighet.

• Hofte,
• Underarm,
• femoral hals eller i området av ryggraden.

Ernæring i osteoporose

I osteoporose spiller ernæring en ekstremt viktig rolle i både profylakse og behandling. Spesielt når det er risikofaktorer for osteoporose eller når sykdommen allerede er tilstede, bør man sikre en balansert kosthold, som betyr at alt nødvendig vitaminer, mineraler og sporstoffer tas inn tilstrekkelig, men ikke for mye, med kostholdet. Videre radikale dietter og begge deler overvekt og vektig bør unngås hvis mulig.

Siden denne sykdommen er basert på økt skjørhet i bein, er det av stor betydning at bein blir (re) styrket innenfra så mye som mulig. I tillegg til regelmessig fysisk aktivitet og muligens medikamentell terapi, er ernæring en avgjørende søyle som man kan påvirke utviklingen og forløpet av osteoporose positivt med. En av de viktigste komponentene i bein er kalsium, som sørger for at beinet får gevinst i tetthet og hardhet.

Følgelig ble en kalsium-rik kosthold er angitt hvis man vil forhindre osteoporose eller allerede lider av denne sykdommen. Den ideelle mengden er ca 1500 mg kalsium per dag, men hvis denne mengden overskrides langt, kan det ha en negativ effekt på beinmetabolismen. Spesielt mye kalsium er inneholdt i: Det bør også huskes at behovet for kalsium økes for kvinner under graviditet og amming og også for ungdommer.

En tilstrekkelig tilførsel av vitaminer er også avgjørende i osteoporose. Spesielt viktig er vitamin D3, som er involvert i beindannelse og kan også øke absorpsjonen av kalsium fra mage-tarmkanalen. For å sikre en tilstrekkelig høy konsentrasjon av dette vitaminet i kroppen, er det viktig på den ene siden å ta det inn gjennom maten (mye vitamin D finnes blant annet i fisk og meieriprodukter) og på den annen side å tilbringe minst en halvtime om dagen i solen (dette inkluderer å tilbringe tid under skyet himmel), siden UV-stråling er nødvendig for å konvertere dette vitaminet i kroppen til sin aktive form. Men annet vitaminer er også essensielle elementer i en osteoporose kosthold: noen syrer som eplesyre og sitronsyre (finnes i forskjellige frukter) og laktose er i stand til å øke absorpsjonen av kalsium fra tarmene.

• Meieriprodukter (melk, praktisk talt alle typer ost, yoghurt og kvark),
• Grønne grønnsaker (spesielt i grønnkål, brokkoli, fennikel og purre),
• Noen urter (dill, persille),
• I noen typer fisk og også i økende grad i
• Mineralvann (opptil 500 mg på bare en liter).
• Nemlig vitamin C (i grønnsaker og frukt),
• K-vitamin (også i grønnsaker),
• Vitamin B6 (i fullkornsprodukter) og sporstoffer (fluor, kobber, sink, inneholdt i fullkornsprodukter, nøtter og havreflak)