Blodprøve | Tester for påvisning av blindtarmbetennelse

Blodprøve

A blod test er en av standardundersøkelsene på sykehus, som utføres på nesten alle pasienter. Mange forskjellige verdier blir testet. En del av testen er å bestemme mengden av blod celler.

De blod inneholder forskjellige typer celler, for eksempel røde blodlegemer (erytrocytter), hvite blodceller (leukocytter) og blod blodplater (trombocytter). De hvite blodceller er involvert i kroppens eget forsvarssystem og er forhøyet under betennelse. Derfor kan man forvente forhøyede hvite blodlegemer blindtarmbetennelse.

I tillegg til dette tegn på betennelse, er det andre verdier som indikerer en betennelse i kroppen. De leveren produserer et protein kalt CRP, som også er forhøyet i betennelse. Noen andre laboratorieverdier kan utelukke andre mulige sykdommer eller gjøre dem mer sannsynlige. Et normalt laboratoriebilde betyr imidlertid ikke nødvendigvis det blindtarmbetennelse er ikke til stede i alle tilfeller, og omvendt betyr forhøyede betennelsesverdier bare betennelse og ikke nødvendigvis blindtarmbetennelse. Laboratoriefunnene må derfor alltid sammenlignes med tilstand av vedkommende.

Imaging teknikker

De ultralyd undersøkelse er en raskt tilgjengelig undersøkelse uten bivirkninger og kan ofte også utføres i allmennpraksis. De ultralyd bølger reflekteres forskjellig av forskjellige organer og stoffer og gir dermed et bilde. I tilfelle av blindtarmbetennelse, kan et stort, stivt vedlegg synliggjøres.

Veggen i vedlegget kan se ut som et mål med flere ringer, da dette tykkes i tilfelle betennelse. Imidlertid kan vedlegget også dekkes av tykktarmen, slik at det ikke er synlig. Datatomografi er en undersøkelsesmetode som fungerer med røntgen.

Spesielt i eldre og overvekt mennesker, en ultralyd undersøkelse er ofte ikke lett å utføre, og CT er et passende alternativ. I tillegg er andre mageorganer også godt synlige på CT, slik at andre mulige årsaker til smerte kan også identifiseres. Vedlegget vises i CT i likhet med ultralyden som utstrakt og målaktig.

I CT er strålingseksponeringen relativt høy, og det er derfor det ikke er den valgte metoden. Det betente vedlegget er også godt synlig i MRT. I motsetning til CT innebærer MR ikke stråleeksponering og har derfor få bivirkninger.

Imidlertid er en MR ikke tilgjengelig overalt, og selv på noen sykehus må den startes opp spesifikt. De berørte blir presset inn i et rør og må ligge stille i noen minutter. Dette er ofte ikke mulig med små barn. MR er ikke helt nødvendig i de fleste tilfeller av blindtarmbetennelse. For å beskytte det ufødte barnet er MR den valgte metoden for gravide kvinner.