Varighet av hjerneslagterapi
Varigheten av den nødvendige behandlingen for en hjerneslag avhenger av skadeomfanget. Jo mer funksjonelle områder forsvinner, jo dårligere er prognosen og jo lenger tid tar helbredelsesprosessen. Omtrent halvparten av alle hjerneslag pasienter har fortsatt behov for pleie selv etter god behandling.
Spesielt eldre pasienter kommer seg vanligvis mindre bra fra a hjerneslag. Oppholdet på en hjerneslagsenhet eller en nevrologisk klinikk kan ta en til flere uker (vanligvis 2-4 uker). Vanligvis startes en rehabilitering etterpå, noe som igjen tar 4 til 6 uker.
Den medisinsk overvåkede helbredelsesprosessen tar derfor omtrent 1 til 2 måneder. Selv etter denne perioden, må pasientene fortsette å praktisere de ulærte bevegelsene og må overvåkes av familielegen eller en nevrolog i privat praksis. Varigheten av behandlingen og spesielt helbredelsesprosessen varierer fra individ til individ, men varer ofte ikke bare noen få måneder, men også år.
Hvordan kan hjerneslag forebygges?
Forebygging av hjerneslag er den beste beskyttelsen mot denne sykdommen. For å forhindre apopleksi, risikofaktorer som forårsaker arteriosklerotiske endringer i fartøy og fremme vaskulære endringer bør elimineres: Justering blod press, blodsukker og LDL kolesterol (beholde LDL kolesterol konsekvent under 100 mg / dl) til normale verdier reduserer risikoen for hjerneslag. Diabetikere bør tilstrebe det beste blod sukkerjustering og lav langsiktig blodsukker verdier (= HbA1c-verdier).
Regelmessig trening med økt utholdenhet og vektreduksjon har en positiv effekt på Helse og hjelper til med å forhindre hjerneslag. røyking og alkoholforbruk bør unngås. En balansert, lite fett kosthold rik på grønnsaker og frukt er viktig.
- røyking
- Overvekt
- Høyt blodtrykk.
Legemiddelbehandling med acetylsalisylsyre eller blodplateaggregeringshemmeren klopidogrel bør brukes på lang sikt hvis pasienten har vasokonstriksjoner av intra- eller ekstrakranial fartøy. Denne behandlingen bør også utføres hvis pasienten (ennå) ikke har noen symptomer. For såkalt sekundær forebygging etter at TIA, PRIND eller hjerneslag har oppstått, er de ovennevnte medisinene også gitt med sikte på å forhindre forekomsten av et nytt hjerneslag.
Pasienter med kronisk atrieflimmer eller de som har fått hjerneslag som følge av emboli skal også motta blod-tynnende terapi. Dette kan gjøres med Marcumar eller heparin. Kirurgi for å gjenåpne den innsnevrede / lukkede indre halspulsåren er indikert hvis pasienten har symptomer på hjerneslag og karet er mer enn 70% okkludert, eller hvis det ikke er noen symptomer, men karet er mer enn 80% okkludert.
Pasienter som ikke har symptomer, men har alvorlig vasokonstriksjon (= vaskulær stenose), bør opereres, da de har 10% risiko for å få hjerneslag innen tre år. Hvis en såkalt aneurisme er tilstede, dvs. en buling av et fartøy, kan et slag forhindres ved å slå av aneurismen og dermed forhindre et brudd med påfølgende hjerneblødning. For å forhindre førstegangsslag brukes medisiner til såkalt primærforebygging.
Her er målet å forhindre at sykdommen oppstår ved å behandle høyrisiko underliggende sykdommer. Legemidlene som brukes er medisiner for å behandle høyt blodsukker og blodtrykk, hjertearytmi (antiarytmika), blodfortynnende midler for å redusere tendensen til å danne blodpropp (antikoagulantia) og blod lipidreduserende midler (statiner). Etter et hjerneslag er medisinene som brukes for å forhindre gjentakelse (unngåelse av gjentakelse av hjerneslaget) de samme.
Hvis en vaskulær okklusjon var årsaken til infarkt (iskemisk infarkt), er ASA 100 foreskrevet som standard. Dette stoffet, også kjent som Aspirin®, reduserer blodplateaggregering (trombocyttaggregeringshemmer) og hemmer dermed blodpropp. Hvis ASA ikke tolereres, klopidogrel (også en hemmer for trombocytaggregasjonsaggregasjon) eller et annet medikament fra medikamentgruppen (prasugrel, ticagrelor) kan også brukes.
Statiner, for eksempel simvastatin, administreres også for å forhindre gjentakelse hvis kolesterol nivået i blodet er for høyt. For høye verdier kan fremme fettdegenerasjon og den resulterende forkalkningen av fartøy, som da kan føre til gjentatt okklusjon. De blodtrykk bør settes i målområdet mellom 120/70 og 140/90 mmHG.
ACE-hemmere (f.eks ramipril), kalsium kanalblokkere (f.eks amlodipin), betablokkere (f.eks metoprolol) og mange andre medikamenter brukes til dette formålet. Hvis atrieflimmer av hjerte diagnostiseres som en del av årsaksdiagnosen, må blodtynning med kumarinderivater (Marcumar® eller Falithrom®) eller med nye antikoagulantia som dabigatran (Pradaxa®) utføres.
Alle artiklene i denne serien:
