Diagnose | Atrieflimmer

Diagnose

Den viktigste diagnostiske metoden for atrieflimmer er EKG (elektrokardiogram), siden sykdommen viser typiske endringsmønstre i undersøkelsen. En konvensjonell, kort innspilling er ofte tilstrekkelig. Imidlertid viser EKG til tross for høy grad av mistanke til å begynne med ingen abnormiteter.

I slike tilfeller, a langsiktig EKG kan være passende, som vanligvis registrerer hjerte aktivitet over 24 timer. Med økende alder lider stadig flere av atrieflimmer. På over 80-tallet er tallet allerede nesten 10%!

Som "stille" hjerte rytmeforstyrrelser fører ofte til hjerneslag, spesielt i denne gruppen, anbefales det av og til å kjenne pulsen fra 65 år og utover for raskt å oppdage uregelmessigheter. atrieflimmer, vil han være spesielt oppmerksom på følgende spesielle trekk når han evaluerer EKG: R-bølgen er den mest iøynefallende bølgen av elektrokardiogram og er en del av QRS-komplekset, som representerer forplantning av eksitasjon i hjerte kamre. Avstandene mellom de enkelte R-toppene kan gi informasjon om hjertefrekvens og regelmessighet av hjerterytmen. I tilfelle atrieflimmer varierer avstandene, noen ganger betydelig, slik at en rytmeforstyrrelse kan utledes.

I EKG til en sunn person er P-bølgen den første lille, positive bølgen etter nullinjen. Det representerer den elektriske eksitasjonen av atriene. Siden denne prosessen forstyrres ved atrieflimmer, er det ingen P-bølge hos den berørte personen.

I stedet for de vanlige P-bølgene blir det ofte funnet såkalte "flimmerbølger". De er et uttrykk for atriens sirkulerende eksitasjon og er preget av veldig raske (> 350 / min), små nedbøyninger. Bak dette kompliserte begrepet ligger et gresk ord for ordet "beslaglignende".

Det skjer spontant og uten gjenkjennelige utløsere og slutter vanligvis etter maksimalt 48 timer. Selv om paroksysmal atrieflimmer også kan vare i opptil syv dager, er 48-timersperioden betydelig. Etter denne tiden er det lite sannsynlig at hjertet vårt vil ”hoppe” i riktig sinusrytme alene.

Hvis atrieflimmer varer lenger enn syv dager og bare forsvinner etter oppstart av behandlingen (f.eks. Medisinering), kalles dette vedvarende atrieflimmer. Per definisjon eksisterer vedvarende atrieflimmer når verken elektrisk kardioversjon eller medisiner som kan korrigere hjerterytmeforstyrrelse er tilgjengelig. Både lege og pasient aksepterer da dette tilstand og avstå fra videre elektroniske kardioversjonsforsøk.