Introduksjon
If epilepsi mistenkes, bør man konsultere en nevrolog for avklaring. Det er en rekke diagnostiske alternativer tilgjengelig for diagnostisering av epilepsi. Andre sykdommer som gir lignende symptomer kan også utelukkes. For videre behandling er det viktig å vite hvilken type epilepsi det kan være, så en grundig undersøkelse av hjerne og dens funksjoner er avgjørende.
Diagnostiske prosedyrer
For diagnosen epilepsi er de viktigste faktorene anamnese og historien til en fremmed; det er for eksempel nyttig hvis en observatør etterligner løpet av anfallet. Videre et EEG (elektroencefalogram) av hjerne bølger er skrevet. Opptak under søvn (søvn-EEG), så langvarig EEG eller som provokasjon av EEG er mulig.
Sistnevnte refererer til forsøkt utløsing av en epileptisk anfall ved hjelp av en provokasjonsmetode som Søvnmangel, hyperventilering eller lysstimulering. Bildebehandlingsteknikker som datortomografi (CT) eller magnetisk resonansbilder (MR) er egnet for å oppdage eller utelukke strukturelle endringer hjerne som årsak. Vaskulære misdannelser kan oppdages ved hjelp av angiografi, en metode for vaskulær avbildning.
Videre kan spesielle undersøkelser (SPECT = single photon emission computed tomography, PET = positron emission tomography) brukes til å visualisere blod sirkulasjon og metabolisme. EN blod prøven kan også gi diagnostiske indikasjoner på tilstedeværelsen av epilepsi. Enzymet kreatin kinase (CK) og hormonet prolaktin, som er forhøyet hos en femtedel av pasientene, kan bestemmes.
Til slutt bør ytterligere tester utføres for å utelukke symptomatiske årsaker, som skal bestilles avhengig av mistenkt og differensial diagnose. Som regel er standard diagnostiske tester for mistenkt epilepsi en MR og en EEG i tillegg til medisinsk historie. Hvis det er mistanke om epilepsi, må en MR i hjernen skal utføres som standard, men spesielt hos yngre pasienter.
For dette formålet bør det være klare symptomer på en epileptisk anfall for å unngå en mulig unødvendig undersøkelse. I MR i hjernen, kan en årsaksendring i hjernen sees hos mange mennesker med epilepsi. Denne strukturelle endringen kalles også en "lesjon" og forekommer ofte i karakteristiske regioner, for eksempel i temporallappen.
EEG, dvs. elektroencefalogrammet, er en veldig viktig komponent i diagnosen epilepsi. Hjernebølger måles og registreres på forskjellige punkter på hode. De gjenspeiler aktiviteten til hjernens nerveceller og har karakteristiske mønstre for visse tilstander av årvåkenhet.
Disse mønstrene er potensialer som varierer i intensitet avhengig av om man sover eller våken. Hvis en epilepsi er til stede, kan mønstre som også er typiske for epilepsi ofte være tilstede. Disse inkluderer for eksempel såkalte “pigger”, “skarpe bølger” og “pigger og bølger”, som bare er en beskrivelse av hvordan potensialene blir representert.
Avhengig av hvor disse mønstrene er avledet, kan det trekkes konklusjoner om lokaliseringen av hjernestrukturene som forårsaker epilepsi. I visse epilepsisyndrom kan disse mønstrene også forekomme i typiske sekvenser. Imidlertid bør det bemerkes at epilepsi kan eksistere selv uten å oppdage spesifikke potensialer, og at omvendt, i sjeldne tilfeller, spesifikke potensialer kan måles av og til uten at epilepsi er til stede.
Det er ofte vanskelig å finne direkte karakteristiske potensialer når du utfører en EEG. Det er mange typer synkronisering av epilepsi og epilepsi, som hovedsakelig forekommer om natten. Derfor kan det være nyttig å utføre en søvn-EEG for noen berørte personer.
Dette utføres vanligvis i et såkalt søvnlaboratorium. Elektrodene festes før de sover, og EEG blir registrert over natten. Dette kan ofte være veldig nyttig i diagnosen epilepsi.
I noen tilfeller er det ikke så lett å registrere visse potensialer og mønstre med en EEG, fordi ingen kan forutsi når en epileptisk anfall vil skje. I tillegg kan en pålitelig diagnose av epilepsi ikke alltid stilles raskt. For disse tilfellene kan en langsiktig EEG-måling være nyttig.
I dette tilfellet utføres en EEG-måling over lengre tid, ofte i 24 timer. Dette gjør det mulig å lage en mer representativ uttalelse om sannsynligheten for en eksisterende epilepsi. En SPECT-undersøkelse, dvs. enkelt fotonemisjonstomografi, kan være et nyttig diagnostisk verktøy for noen pasienter. Dette er for eksempel tilfelle ved epilepsi bekreftet av symptomer, dvs. klinisk, uten bevis for en forårsakende lesjon i MR.
SPECT kan gi informasjon om mulig sirkulasjonsforstyrrelser i bestemte områder av hjernen. Dette kan være av særlig betydning hvis kirurgi er et mulig behandlingsalternativ. En PET-undersøkelse, også kjent som positronemisjonstomografi, viser metabolske prosesser i hjernen.
Spørsmålet er om det er områder i hjernen som har nedsatt metabolisme, dvs. hypometabolisme, eller økt metabolisme, dvs. hypermetabolisme. Disse kan være årsaken til epilepsi og vises ikke tilstrekkelig i MR.
Videre kan en PET-undersøkelse før en mulig operasjon være svært nyttig. EN blod telling kan ha en støttende funksjon i diagnosen epilepsi. Ulike verdier undersøkes.
Det er nyttig å sjekke blodsukker nivå for å oppdage en mulig sukkerkrise. En sjekk av forskjellige elektrolytter kan også gi informasjon om årsaken. Hvis det er mistanke om en infeksjon i hjernen, en cerebrospinalvæske punktering skal utføres.
En annen karakteristisk verdi i blodtelling er den såkalte kreatin kinase. Dette er forhøyet når muskler er mer aktive og spente. Den øker derfor under et epileptisk anfall med muskelrykk og når maksimumsverdien ca. 6 timer etter epileptisk anfall.
