Introduksjon
Rektalkarsinom er sykdommen når ondartede vekster (svulster) har dannet seg i siste del av tarmen. Den siste delen av kolon kalles rektum. I denne delen er det ikke lenger noen absorpsjon.
Avføringen lagres bare i denne delen og forlater deretter kroppen for å bli tømt gjennom anus. Rektal kreft dannes fortrinnsvis i slimhinnen i mage-tarmkanalen og kalles derfor adenokarsinom. Colon kreft er mye mer vanlig enn kreft i tynntarm, og det antas at årsaken til dette er den betydelig lengre tiden maten forblir i tykktarmen.
Relatert til kolon kreft i seg selv diagnostiseres ikke endetarmskreft like ofte som svulster i andre deler av tykktarmen. Som regel diagnostiseres personer over middelalderen med denne sykdommen. Endetarmskreft er imidlertid en av de vanligste krefttypene hos både menn og kvinner.
Som med alle andre typer kreft i tarmkanalen, er det viktig å oppdage og behandle svulsten så tidlig som mulig. Endetarmskreft er forårsaket av degenererte slimhinneceller som vokser ukontrollert og ikke lenger dør ved normal celledød. Dette fører til spredning av svulsten.
Hvorfor cellene degenererer kan ikke fastslås 100%. Det er imidlertid visse faktorer som favoriserer dette. Siden dette er en viktig del av fordøyelseskanalen, ernæring er ikke ubetydelig.
Man bør spise en sunn, balansert og fiberrik kosthold, ettersom matkjøttet er lokalisert i tykktarmen (den rektum er en del av tykktarmen) i svært lang tid, og det er her den større skaden (sammenlignet med tynntarm) forekommer ofte. Forurensninger fra røyking antas også å fremme utviklingen av endetarmskreft, som er grunnen til at røyk bør unngås helt. Sykdommer i tarmkanalen som f.eks polypper og godartede vekster kan også lette utviklingen av en svulst.
Sykdommer som Crohns sykdom, som er kroniske og ofte påvirker tarmveggen, er også risikofaktorer. Det skal uansett legges til at personer som ikke har noen risikofaktorer selvsagt også kan utvikle endetarmskreft. Gjennom livet skjer det mange feil i fornyelsen av kroppens egne celler. Normalt har kroppen reparasjonsmekanismer som kansellerer og kompenserer for disse feilene. Likevel forblir defekte celler i kroppen hele livet og kan utløse svulstdannelse etter hvert.
