Synonym
Mage-tarmkanalen
Definisjon
Begrepet fordøyelseskanalen brukes til å beskrive et organsystem i menneskekroppen som er ansvarlig for absorpsjon, fordøyelse og utnyttelse av mat og væsker og er avgjørende for et problemfritt liv.
Klassifisering av mage-tarmkanalen
Fordøyelseskanalen til menneskekroppen er delt inn i en øvre og en nedre fordøyelseskanal. Øvre fordøyelseskanal: den øvre fordøyelseskanalen inkluderer munn og halsområdet som mat og væske absorberes gjennom. Det er her den primære behandlingen av maten utføres.
I denne prosessen knuses maten rent mekanisk i munn av tennene og fuktet av spyttkjertler av munnhule. Disse to mekanismene tjener som forberedelse til svelgeprosessen. Det er viktig at maten knuses til små biter.
Dette er den eneste måten den kan passere gjennom følgende fordøyelseskanal i størrelse. Insalivering tjener til å få bittene til å gli bedre. Etter munn og svelg, maten passerer gjennom spiserøret.
Gjennom epiglottis, som lukker luftrør under svelging skyves maten i riktig retning inn i spiserøret. Rytmisk sammentrekning av musklene i spiserøret sørger for at maten presses ned. Etter en lengde på ca 50-60 cm når maten mage.
Her avsluttes den mekaniske behandlingen av maten. Fra nå av skjer kjemiske og enzymatiske spaltningsprosesser i økende grad. De mage er et veldig surt miljø.
Dette sikrer at bakterie, som finnes i all mat, blir drept. Bittene reduseres ytterligere ved muskulære eltebevegelser. Den en gang spiste matbiten har blitt en matmasse i mage, som deretter sendes videre til tolvfingertarmen.
Det er her den såkalte nedre mage-tarmkanalen begynner. Nedre mage-tarmkanal: Den tolvfingertarmen (duodenum) absorberer chymen som kommer fra magen. Her er det blandet med galle syrer som produseres i leveren og lagret i galleblæren.
Dette fører til en ytterligere spaltning av maten. Enzymer for fettspalting (lipase) nå også fordøyelseskanalen via bukspyttkjertelen og blandes dermed med maten. De tolvfingertarmen blir fulgt av tynntarm, som igjen er delt inn i ytterligere seksjoner, men disse flyter over i hverandre.
Man skiller fortsatt jejenum og ileum. Disse seksjonene krysses av den nå nesten flytende chymen, noen næringsstoffer trekkes ut av maten her og gjøres tilgjengelig for kroppscellene via blod. De tynntarm systemet etterfølges av tykktarmen (kolon).
En av hovedoppgavene er avgiftning og fortykning av chymen. Fjerning av vann er spesielt viktig fordi på denne måten, i tillegg til mengden vann som forbrukes, kan kroppen også resirkulere væsken i maten. Så lenge maten blir liggende i tykktarmen, blir den tykkere og tykkere etter hvert som vannet fjernes.
Nå er det kun ubrukelige matkomponenter og giftstoffer igjen i tarmen. Alle nødvendige matkomponenter er så langt fjernet fra chymen og returnert til kroppen. En del av tykktarmen kalles rektum.
Sluttdelen av tarmsystemet, også kjent som rektum, fungerer som en lagringsseksjon, som brukes til å holde avføringen forberedt for utskillelse til mengden og konsistensen er tilstrekkelig til å starte avføringen. Ettersom mengden avføring øker, øker også trykket i rektum. Enkelte nervekanaler utløser nå trangen til å gjøre avføring hos mennesker.
Med utskillelsen av avføringen slutter fordøyelsespassasjen fra matinntak til utskillelse. Fra begynnelse til slutt har maten dekket en periode på 60 til 120 timer. Fordøyelsesmekanismene er i utgangspunktet de samme hos hver person, men varierer litt fra person til person når det gjelder avføringsfrekvens.
I gjennomsnitt utskilles avføring daglig eller annenhver dag. Det kan imidlertid også skje at avføring skjer hver tredje dag. En økt avføringsfrekvens opp til maksimalt 3 daglige avføringer anses fortsatt som fysiologisk. Hyppigere avføring bør avklares medisinsk, siden en stoffskifte- eller utnyttelsesforstyrrelse alltid kan være årsaken til dette.Hvis nei avføring har funnet sted etter ca. en uke, bør avføringsmidler tas. Også en mulig tarmobstruksjon (ileus) bør utelukkes i dette tilfellet.
