Fjerning av tykktarmen

Introduksjon

Når du fjerner kolon, er det viktigste målet at pasienten kan fortsette å være avføringskontinent. Det er to måter å sikre tarmkanalen for dette formålet. Den første metoden er å koble til tynntarm med rektum.

Ved å danne en lomme i tynntarm, prøver man å skape et lignende reservoar som i tykktarmen og å opprettholde den vanlige fekalekontinensen. Den andre muligheten er dannelsen av et kunstig tarmuttak. I dette tilfellet tynntarm er koblet til bukveggen på utsiden. I dette tilfellet tømmes imidlertid avføringen ufrivillig via bukveggen i en pose.

Årsaker til kolonektomi

Fullstendig fjerning av tykktarmen unngås vanligvis, ettersom pasientens livskvalitet ellers kan bli svekket. Imidlertid anbefales en tarmfjerning, for eksempel hvis risikoen for kolon kreft er veldig høy. Det er forskjellige sykdommer som spiller en rolle i dette:

  • Familial Adenomatous Polyposis (FAP) er en sykdom der 100% av tilfellene er assosiert med kolorektal kreft.

    Det er en autosomal dominerende arv av sykdommen til etterkommere. Sykdommen er basert på en kimlinjemutasjon i APC-genet. FAP er preget av en ekstremt høy forekomst av kolon polypper.

  • Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelse i tarmen slimhinne i tykktarmen.

    Ulcerøs kolitt har en betydelig økt risiko for kolorektal kreft etter en lengre periode med sykdomsprogresjon. Hvis hele tykktarmen påvirkes, er risikoen betydelig høyere etter 8-10 år, og etter 12-15 år hvis tykktarmen er venstresidig.

  • Crohns sykdom er også en inflammatorisk tarmsykdom, selv om den ikke primært er begrenset til tykktarmen, slik det er tilfelle ulcerøs kolitt, men kan påvirke hele tarmkanalen.
  • En rektal herniasjon beskriver en prolaps av endetarmen slimhinne fra anus. Det er forårsaket av svak bekkenbunn muskler.

    Dette kliniske bildet er mer vanlig hos kvinner, spesielt etter flere fødsler.

  • Tykktarmskreft er en ondartet ny dannelse av tykktarmen. Av disse svulstene er over 90% adenokarsinomer, dvs. svulster som stammer fra kjertelvev. Med en sannsynlighet på ca. 70% forekommer tykktarmskarsinomer i området rektum og sigmoid kolon. Med avtagende frekvens dannes de i stigende tykktarm og i de gjenværende delene av tarmen.