Fostervannets pH-verdi | Fostervann

Fostervannets pH-verdi

fostervannsprøve er en punktering av fostervannsekk, som vanligvis kan utføres hos kvinner fra 13. uke i graviditet. Først bestemmes barnets stilling ved hjelp av en ultralyd og deretter settes en fin nål gjennom bukveggen og videre gjennom livmor, slik at en liten mengde fostervann kan tas. Fra cellene til barnet, informasjon om mulige arvelige sykdommer, nevrologiske defekter eller kromosomale anomalier som f.eks. Down syndrom er oppnådd.

I tillegg er parametere som ph-verdien, dvs. surheten til fostervann, kan også bestemmes med denne undersøkelsen. Fostervann har normalt en pH-verdi på 6.5-7, avvik kan indikere redusert oksygentilførsel til barnet eller en bakteriell infeksjon. Fostervæskens pH-verdi skiller seg betydelig fra den for mye surere urin, slik at i tvilstilfelle kan de gravide selv bruke raske tester for å avgjøre om det er gått små mengder urin, noe som ikke er uvanlig i en progressiv graviditet, eller om fostervann har lekket i løpet av et for tidlig brudd på blære.

Test strimler for å bestemme boblen

Sprengningen av fostervannsekk er kjent som et brudd på fostervannsekk, som vanligvis oppstår kort før fødselen. Imidlertid, på grunn av stigende infeksjoner eller ekstrem stress som ved flere graviditeter, fostervannsekk kan sprekke flere uker før beregnet fødselsdato. En veldig sikker test som gynekologen utfører for å bestemme bruddet på blære er bestemmelsen av IGF1, et fosterprotein.

Hvis testen er positiv, må fostervann ha lekket fra fosterveske, noe som får den til å sprekke eller i det minste sprekke. Det er viktig å skille mellom lekkert fostervann og urin, for i de senere månedene av graviditet de bekkenbunn muskler blir ofte stadig svakere, noe som kan resultere i svake inkontinens. Vanskeligheten ved diagnose oppstår også av at mengden fostervann ofte er for liten til en pålitelig diagnose. En eldre test som gravide også kan utføre hjemme, fungerer med lakmuspapir.

Kulmus er et plantefargestoff som endrer farge forskjellig avhengig av ph-verdien til stoffet som brukes og fungerer dermed som en syre-baseindikator. Med den litt alkaliske fostervannet blir lakmuspapir blått, mens det reagerer rødt med den svake sure vaginale sekresjonen. I tillegg er det et stort utvalg av fritt tilgjengelige teststrimler på apoteket, også i form av bomullspinner eller hansker, som alle bestemmer pH-verdien i skjeden og dermed kan oppdage et for tidlig brudd i blære.