Funksjon av bukspyttkjertelen

Introduksjon

Bukspyttkjertelen er en kjertel og kan deles i to deler med hensyn til dens mikroskopiske struktur og dens funksjon. Den eksogene delen er ansvarlig for produksjonen av fordøyelsen enzymer, mens den endogene delen er viktig for produksjon av forskjellige hormoner.

Struktur i bukspyttkjertelen

Bukspyttkjertelen veier ca 50-120 gram, er 1-2 centimeter tykk og 14-18 centimeter lang. Hvis du ser på bukspyttkjertelen fra utsiden kan du grovt dele den opp i tre deler: Fordøyelsessaften produseres av små (eksokrine) kjertelformer som frigjør sekresjonen i fine kanaler som går sammen i midten av bukspyttkjertelen for å danne en stor utskillelseskanal. Denne kanalen åpner seg inn i tolvfingertarmen. Fordelt over hele vev i bukspyttkjertelen, er det omtrent 1.5 millioner små øycellegrupper som produserer insulin og andre hormoner (endokrin del). - Bukspyttkjertelhode

• Bukspyttkjertelen kropp ̈rper
• Bukspyttkjertelen hale

Bukspyttkjertelen stilling

Bukspyttkjertelen er plassert i den bakre øvre del av magen og danner den bakre grensen til bursa omentalis. Dette er et lite rom i øvre del av magen som grenser til mage, liten bukhinnen, leveren, bukspyttkjertel og milt. Bukspyttkjertelen ligger omtrent på tvers i magen og "krysser" dermed til den andre siden foran ryggsøylen.

Dette er spesielt viktig fordi denne posisjonen betyr at bukspyttkjertelen kan bli skadet oftere hvis du for eksempel faller på sykkelstyret. Bukspyttkjertelen produserer to hovedtyper av enzymer og hormoner. Disse to typene er produsert av forskjellige deler av bukspyttkjertelen.

En gang fra den eksokrine delen overføres disse produktene til tynntarm og en gang fra den endokrine delen frigjøres disse produktene direkte i blod. Utskillelseskanalen i bukspyttkjertelen, som muliggjør transport av fordøyelsessystemet enzymer av den eksokrine delen, ender i tolvfingertarmen, som i den øvre delen av tynntarm. Der ender det vanligvis sammen med utskillelseskanalen til galleblære.

Den eksogene delen av bukspyttkjertelen (bukspyttkjertelen) brukes til å produsere fordøyelsesenzymer. Hver dag produseres her 1 til 5 liter sekresjon - bestående av fordøyelsesenzymer, vann og ioner.

Dette når hovedkanalen (Ductus pancreaticus - bukspyttkjertelkanalen) via små utskillelseskanaler, som åpner seg i en del av tynntarmden tolvfingertarmen. Enzymer produsert av bukspyttkjertelen tjener til å bryte ned de tre hovedkomponentene i maten: mange av disse enzymene er fremdeles tilstede i bukspyttkjertelen i sin inaktive form. De blir bare aktive etter å ha nådd tynntarmen.

Dette tjener til å beskytte bukspyttkjertelen mot selvfordøyelse. - Lipase brukes til fettdeling

• Alfa-amylase (også tilstede i spytt) brukes til å dele karbohydrater
• Trypsinogen chymotrypsinogen elastase brukes til å bryte ned proteiner
• trypsinogen
• chymotrypsinogeninnholdet
• elastase
• trypsinogen
• chymotrypsinogeninnholdet
• elastase

Den endogene delen utgjør mindretallet, som er andelen bukspyttkjertelvev. Den består av de såkalte holmene til Langerhans, som hovedsakelig består av A-celler, B-celler og D-celler. Her er det hormoner i bukspyttkjertelen produseres, som deretter slippes direkte ut i blod. - A-cellene, som utgjør omtrent 20% av holmene i Langerhans, produserer glukagon

• B-cellene, som utgjør ca 75%, produserer insulin
• De resterende 5% er dannet av D-cellene, som produserer hormonet somatostatin
• En veldig liten andel består av PP-celler, som syntetiserer polypeptid i bukspyttkjertelen