Varigheten av behandlingen
Behandlingen av utbrenthet har en annen varighet avhengig av pasienten. Varigheten av utbrenthetsbehandling avhenger ikke bare av alvorlighetsgraden av utbrentheten, men også av pasientens vilje til å samarbeide (etterlevelse) og gjenværende kapasitet (motstandsdyktighet). I tillegg reagerer hver pasient forskjellig på behandling av utbrenthet, og varigheten av behandlingen avhenger av om pasienten kan delta fullt ut i behandlingen og om den valgte typen behandling er riktig for ham.
Generelt sett kan man imidlertid si at varigheten av en utbrenthetsbehandling er omtrent 6 til 12 måneder. Dette refererer imidlertid til tiden pasienten er fullstendig gjenopprettet og har gjenvunnet all sin kapasitet, dvs. praktisk talt 100% restitusjon. Etter bare noen få uker kan imidlertid små suksesser noteres, som også kan gi informasjon om hvor lenge behandlingen vil fortsette og hvor godt pasienten reagerer på den valgte behandlingen. Likevel bør pasienten være klar over at utbrenthet bare skjer når alle kroppens ressurser er brukt opp. Det tar en viss tid til disse er gjenoppbygd og varigheten av utbrenthetsbehandlingen, som kan vare fra et halvt år til et helt år, er absolutt ikke for høy.
Narkotika
Ved behandling av utbrenthet, narkotika, psykoterapi og atferdsterapi er brukt. Alt sammen resulterer i en tilstrekkelig behandling av utbrenthet syndrom og det er viktig å betrakte alle tre som like pilarer som behandlingen av utbrenthet er basert på. En terapi med medisiner alene er ikke indikert for utbrenthet, fordi pasientens atferd må endres for å komme seg ut av utbrenthetsfasen.
Likevel er medisiner viktige som en søyle i utbrenthetsterapi og kan støtte og gi tilstrekkelig styrke til pasienten, spesielt i den vanskelige innledende fasen av behandlingen. Imidlertid, hvis en pasient ikke ønsker å ta medisiner for å behandle utbrenthet, kan han eller hun fortsette behandlingen selv uten medisinen. Hos noen pasienter har imidlertid utbrentheten kommet så langt at de ikke finner stasjonen til å starte en terapi for utbrenthet syndrom i det hele tatt uten medisiner.
Det er viktig å vite at medisinen ikke trenger å tas permanent, men tjener som et springbrett ut av det depressive humøret. Når den alvorlige innledende fasen er over og pasienten føler seg fysisk og psykisk mer stabil igjen, kan medisinen sakte avbrytes, dvs. avvikles. Men siden mange pasienter lider av depressivt humør eller til og med en uttalt depresjon på grunn av utbrenthet er det viktig å ikke ignorere dem, men å bruke medisiner mot dem.
I tillegg til urtemedisinen St. John's wort, det er også syntetiske medikamenter som kan øke depressivt humør og dermed gjøre det mulig for pasienten å starte behandlingen. Svært populære medisiner i terapi av utbrenthet er såkalt selektiv serotonin gjenopptakshemmere, SSRI-er for kort. Disse stoffene sørger for at økt serotonin rester mellom nervecellene (synapser).
Serotonin er en messenger substans (nevrotransmitter) som kan sikre at vi blir lykkeligere og får mer driv. Mange pasienter med depressivt humør har for lite serotonin og derfor for få budbringere til å gjøre dem lykkelige. Ved å ta SSRI, føler pasienten et løft i humør og økt drivkraft, og det er derfor stoffet ofte brukes i behandling av utbrenthet for å hjelpe pasienten ut av sin depressive fase.
Teoretisk kan andre milde antidepressiva også brukes, som amitryptilin, men SSRI viser minst bivirkninger, har ikke noe vanedannende potensial og er derfor best egnet for kortvarig behandling av utbrenthet. Likevel bør det gjentas at den eneste administrasjonen av legemidler ikke kan være en tilstrekkelig behandling for utbrenthet, men bare skal hjelpe pasienten i den innledende fasen med å gjenvinne styrke og starte videre behandling.
