De hallux rigidus beskriver den degenerative endringen av metatarsophalangeal ledd av stortåen opp til avstivning. Det er en nedgang i brusk masse og kvalitet, tilbakevendende smertefull betennelse i leddet og stadig begrenset leddfunksjon. I likhet med slitasjegikt, som ofte er årsaken til hallux rigidus, delvis fullstendig tap av brusk overflate i senfasen kan føre til bein-på-bein bevegelse, noe som er veldig smertefullt.
Terapi
Terapi for hallux rigidus begynner med konservative tiltak og har som mål å opprettholde felles mobilitet så langt som mulig og å muliggjøre en smerte-fritt gangmønster. For dette formålet kan fysioterapi brukes, der tåen kan mobiliseres manuelt, men også pasienten lærer seg øvelser for å forbedre leddtilførsel og mobilitet. Utviklingen av et fysiologisk gangmønster for å beskytte andre strukturer er også en del av behandlingsprogrammet for fysioterapi.
I tillegg smertestillende slik som ibuprofen or diklofenak (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) kan være nyttig over kort tid, spesielt i tilfeller av alvorlig smerte og akutte betennelsestilstander, f.eks på grunn av sliteprodukter i leddet. Selv om disse stoffene er fritt tilgjengelige, bør det huskes at de er alvorlige stoffer med bivirkninger. Bruken av dem bør vurderes og medisinsk råd bør søkes øyeblikkelig for langvarig bruk.
For å beskytte skjøten mot mekanisk overbelastning, kan visse skinner eller skoinnlegg så vel som tape bandasjer støtte behandlingen. Det er viktig å huske på at disse hjelpemidler er passive støtter som ytterligere kan fremme nedbrytningen av muskulaturen og dermed føre til en viss avhengighet. Hvis den smerte er motstandsdyktig mot terapi og veldig alvorlig, kirurgisk terapi med påfølgende rehabilitering kan lindre pasientens symptomer. Ulike kirurgiske teknikker er tilgjengelige, som bør koordineres individuelt mellom kirurg og pasient.
Øvelser
For å forhindre hallux rigidus og motvirke stivhet, kan mobiliseringsøvelser være nyttige. Man må alltid være forsiktig med å trene leddet bare i det smertefrie området, siden overbelastning av de berørte strukturene lett kan forårsake betennelse, noe som ytterligere kan fremme stivhet. 1.)
Pasienten kan passivt mobilisere tåen på egenhånd ved å ta tak i tåen nær leddet, dvs. med den ene hånden rett under leddet og med den andre hånden å ta tak i tåen rett over leddet. Underhånden fikser midtfoten og overhånden kan nå mobilisere tåbeinet i leddet. Det kan også påføres et lett trekk, som frigjør skjøteflatene fra hverandre og dermed kan føre til en behagelig lettelse.
Manualen stretching og mobilisering av fotbuen og baksiden av foten kan også være hyggelig. 2.) Gripeøvelser kan brukes som videre øvelser.
Ved akutt smerte kan disse også utføres i et oppvarmings- eller avkjølingsmedium. Pasienten kan for eksempel ta tak i en kornpute med tærne eller en pakke frosne erter. En individuell kombinasjon av øvelser for å korrigere pasientens statikk og holdning kan forhindre overbelastning av metatarsophalangeal ledd av stortåen. Ytterligere øvelser finner du i artiklene:
- Øvelser for en hallux rigidus
- Øvelser for metatarsophalangeal leddgikt i stortåen
