Fysioterapi for hjerneslag

A hjerneslag (apoplexy) er en akutt sirkulasjonsforstyrrelse i hjerne, vanligvis forårsaket av en vaskulær okklusjon, sjeldnere av blødninger. Hemiplegia (berørt arm og / eller bein av den ene halvdelen av kroppen), taleforstyrrelser eller synshemming kan forekomme. Avhengig av plasseringen av sirkulasjonsforstyrrelsen, er forskjellige symptomer mulige. Etter intensiv medisinsk behandling, om mulig på et sykehus med såkalt “hjerneslag enhet ”, rehabiliteringstiltak som fysioterapi, ergoterapi og snakketerapi startes veldig tidlig.

  • Stroke
  • Hjerneslagsymptomer

Behandling

Det er flere konsepter for fysioterapeutisk behandling av a hjerneslag med hemiplegi, inkludert Bobath-konseptet, PNF (proprioceptiv neuromuskulær tilrettelegging) og Vojta fysioterapi. Bobath-konseptet starter på det akutte sykehuset og integrerer sykepleierne, terapeuter og pasientens pårørende i et 24-timers konsept. Hovedmålet er å forbedre pasientens symptomer ved å stimulere normale bevegelser og påvirke unormal muskelspenning (slapp eller spastisk).

Målet med PNF-behandlingsmetoden er å forbedre samordning av nerve og muskler. Diagonale og tredimensjonale bevegelser, for det meste med den sunne siden, brukes til å overføre aktiviteten til den berørte siden. Denne overføringen er basert på bevegelsesmønstre som er lagret i hjerne og hvilken som vil aktivere. Vojta-terapi trekker også medfødte bevegelsesmønstre som kan utløses ved å stimulere visse punkter på kroppen. Målet er å utløse denne bevegelsen refleks for å skape nye muskel- og nervefunksjoner.

Mål for fysioterapi

Målene for fysioterapi avhenger av individets alvorlighetsgrad av symptomene og hvor mye tid som allerede har gått etter hjerneslaget. Hvis hemiplegi er tilstede, er det i de fleste tilfeller fortsatt slapt de første dagene etter hjerneslaget. I denne fasen fokuseres det på å stimulere den berørte siden for å fremme områder av området hjerne som fortsatt er intakte.

Det er også viktig å forebygge trombose eller lunge emboli når pasienten er sengeliggende. I det videre behandlingsforløpet bør pasientens uavhengighet i hverdagen oppnås mest mulig. For dette formål trenes oppfatningen av den berørte siden, hverdagsbevegelser blir praktisert og hvilken som helst spastisitet (overdreven muskelspenning) som kan ha oppstått behandles.