Indikasjoner på trombose | Rykk i beinet

Indikasjoner på trombose

A bein blodåre trombose er en blod blodpropp i beinet, noe som blir merkbart av en ubehagelig trekkesensasjon. De smerte blir verre over tid og bein varmer opp. Vanligvis vil du føle et trekk smerte i kalvområdet. rykninger i bein er ikke et typisk symptom på trombose, men hvis en blod blodpropp mistenkes, bør du handle raskt og oppsøke lege umiddelbart.

Behandling

Behandlingen av benrykk avhenger av årsaken. Ofte blir det ikke funnet noen utløser for muskelsvingninger i bena, og symptomene forsvinner av seg selv. I tillegg er symptomene så svake hos mange pasienter at ingen spesiell behandling er nødvendig.

Når det gjelder stressinduserte rykninger, er det viktig å redusere eller minimere stress og finne hvile. kosetur teknikker, autogen trening eller progressiv muskel avslapping hjelp til å behandle stress. Meditasjon, yoga og pusteøvelser hjelp til redusere stress og finn indre fred.

Muskel ryker kan også forekomme som en bivirkning av noen medisiner. Hvis symptomene blir for alvorlige, kan det vurderes å avslutte medisinen. I alle fall bør dette bare gjøres etter konsultasjon med behandlende lege.

Dersom rykninger i benet oppstår som et samtidig symptom på visse nevrologiske sykdommer, muskelavslappende kan føre til avslapping av musklene og dermed lindre symptomene. Dette er stoffer som forhindrer muskler sammentrekninger og "slappe av" musklene. Imidlertid kan bruken av slike preparater bli vanedannende etter kort tid og bør derfor bare tas etter konsultasjon med lege. rykninger i benet, slik det forekommer hos epileptikere, for eksempel kirurgisk inngrep i utløseren hjerne region kan føre til en forbedring av symptomene.

Diagnose

Dersom muskeltrakting vedvarer i flere uker eller forekommer ofte, bør en lege konsulteres. En nevrolog vil utføre en fysisk undersøkelse og en nevrologisk undersøkelse der muskler og visse refleks blir undersøkt. Ofte vil legen også utføre elektroniske målinger, for eksempel elektromyografi (EMG) eller elektroencefalografi (EEG), for å stille en diagnose. I noen tilfeller bestilles også ytterligere undersøkelser, som f.eks blod prøvetaking eller en cerebrospinalvæskeundersøkelse (brennevin punktering). Hvis nevrologen mistenker en lidelse i sentralen nervesystemetkan bildebehandlingsprosedyrer som røntgen, computertomografi (CT) eller magnetisk resonansbilder (MR) bekrefte diagnosen.