Jernmangel
Jernmangel er en av de vanligste og klinisk signifikante mangelsykdommene. Over hele verden er omtrent 30% av verdens befolkning berørt, med kvinner omtrent fem ganger så sannsynlige som menn. De viktigste årsakene er underernæring og økt menstruasjonsblødning; men kroniske tarmsykdommer og blod tap på grunn av kirurgi eller skade kan også utløse eller ytterligere forverres jernmangel.
Økte jernbehov under graviditet kan også føre til jernmangel. Siden jernabsorpsjonen i tarmen er begrenset, er en terapi ofte vanskelig og langvarig. Jernmangel kan føre til jernmangel anemi (anemi).
I dette tilfellet størrelsen på den røde blod cellene avtar, og de inneholder mindre rødt pigment i blodet, slik at oksygentransportkapasiteten til blodet avtar. Symptomene er tretthet, blekhet, muligens kortpustethet og hjertebank. I tillegg kan det være raser i hjørnene på munn (smertefulle, ofte betente tårer i munnvikene), negler og hår Endringer.
Jernmangel kan diagnostiseres med redusert ferritin nivå og en økt transferrin nivå (førstnevnte står for lavt jerninnhold, sistnevnte for høyt jernbehov). Jernmangelanemi bestemmes i blod telle med antall røde blodlegemer og hemoglobinkonsentrasjonen i blodet. Terapeutisk sett bør en mulig underliggende sykdom som fører til jernmangel først og fremst behandles og en kosthold bør følges på lang sikt som sikrer tilstrekkelig jernforsyning. Ellers kan jern også administreres i form av tabletter eller, hvis dette ikke fører til suksess, intravenøst.
Mat med jern
En risikofaktor for jernmangel er en veganer kosthold. Dette skyldes det faktum at mange animalske matvarer - spesielt leveren - inneholder relativt store mengder jern, som hovedsakelig er i form av hemejern, som absorberes godt. Imidlertid viser også mange vegansk mat et sammenlignbart jerninnhold, slik at det ved et bevisst utvalg av jernrik mat også for Veganer kan forhindres en jernmangel.
Blant vegetabilsk mat med mye jern rangerer korn som hvete og rug hele korn, havreflak samt nøtter og hvite bønner. Det bør imidlertid bemerkes at det frie jernet som finnes i planter er spesielt følsomt overfor andre matvarer som hemmer (som tanniner) eller fremmer (vitamin C) jernabsorpsjon. Avhengig av krav og stoffer som fremmer eller hemmer jernabsorpsjonen, varierer jernabsorpsjonen mellom ca. 4% og 40%.
