Ulike psykoterapeutiske metoder er oppsummert under begrepet kropp psykoterapi. Disse behandler den psykologiske og fysiske opplevelsen til personen likt.
Hva er kroppspsykoterapi?
Begrepet kropp psykoterapi fungerer som et samlebegrep for psykoterapimetoder som involverer kroppen i behandlingen. Begrepet kropp psykoterapi fungerer som et samlebegrep for psykoterapimetoder som involverer kroppen i behandlingen. I denne prosessen uttrykkes følelser gjennom kroppen. Kroppspsykoterapi kalles også kroppsorientert psykoterapi. I kroppspsykoterapi antas det at psyken og kroppen ikke kan skilles fra hverandre og representerer en enhet. De forskjellige kroppsorienterte psykoterapeutiske metodene har en dybdepsykologisk eller humanistisk orientering til felles. Dermed bruker de oppfatningen av kroppen som en mulighet til å avdekke ubevisste prosesser i psyken. I prosessen blir disse prosessene bevisstgjort. I sentrum av behandlingen er følelsen av kroppen i løpet av terapi. Kroppspsykoterapi har sin opprinnelse i psykoanalysen på begynnelsen av 20-tallet så vel som i reformbevegelsene innen dans og gymnastikk. Den tyske gymnastikklæreren Elsa Gindler (1885-1961) utøvde sterk innflytelse på metoden. Det samme gjaldt den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Raich (1897-1957), som la grunnlaget for kroppspsykoterapi med utvikling av vegetoterapi. Fram til 1990-tallet førte imidlertid kroppsrettet psykoterapi heller en skyggefull tilværelse i den medisinske verdenen. Takket være nye nevrovitenskapelige forskningsresultater har imidlertid interessen for prosedyrene for kroppspsykoterapi økt de siste årene.
Funksjon, effekt og mål
Kroppspsykoterapi tar sikte på å behandle psyken og kroppen samtidig. På denne måten kan indre konflikter til pasienten løses mer effektivt. I følge kroppsrettet psykoterapi eksisterer ikke menneskekroppen, sinnet og ånden hver for seg, men som en enhet. Terapi retninger, som er påvirket av dybdepsykologi, starter fra effekten av ubevisste psykologiske prosesser på menneskelig tenkning, følelse og handling. Hvis man lykkes med å bevisstgjøre de ubevisste prosessene, danner dette en viktig grunnleggende forutsetning for helingsprosessen. Dermed tar kroppspsykoterapi sikte på å få tilgang til det ubevisste gjennom kroppen. I kroppsrettet psykoterapi antas det at det i kroppen til en voksen person er emosjonelle data som stammer fra tidlig barndom. Dette kan være kjernetro, som for eksempel inkluderer troen på at man ikke er god nok. Ifølge kroppspsykoterapi lagrer menneskekroppen disse kjernetroene, som bestemmer personens fortsatte tro på verden. Denne kjernetroen vedvarer uavhengig av hva personen allerede har oppnådd, eller hva som er blitt anerkjent av personens sinn. I følge kroppspsykoterapi kan en tro som er forankret følelsesmessig bare endres av andre opplevelser som oppstår på et følt fysisk nivå. Den virkelighetsbaserte direkte følte alternative opplevelsen kalles også "motgift". For eksempel tror en person som tidligere trodde han ikke var god nok at han tross alt er god nok på grunn av motgiften. Det finnes et bredt utvalg av teknikker innen kroppspsykoterapi, noe som gjør dem ikke enkle å holde rede på. Totalt skilles det mellom tre forskjellige tekniske kategorier. Disse inkluderer arbeid ved hjelp av kroppsoppmerksomhet, arbeid med fysiske øvelser og arbeid gjennom fysisk berøring. Avhengig av kroppsorientert psykoterapimetode, varierer de enkelte teknikkene. For eksempel er det ekstremt milde berøringer av kroppen, men også massive prosedyrer. De tjener alle til å få til fysisk forandring så vel som bevissthet. Innen rammen av fysiske øvelser, bl.a. stresset posisjoner, der en sterk spenning finner sted, blir tatt. Det er også minimalistiske eksperimenter. I disse undersøker terapeuten effektene som selv de minste forandringene i kroppen har på personens bevissthet. Kroppens oppmerksomhet er når pasientens oppmerksomhet er rettet mot den indre så vel som den fysiske opplevelsen. Mindfulness er en bevissthetstilstand der pasienten blir vitne til den nåværende opplevelsen uten å gjøre en indre dom. Det er mange kroppsorienterte metoder som faller inn under kroppspsykoterapi. Disse inkluderer Albert Pessos psykoterapi, Structural Body Terapi (SKT), biodynamisk psykologi og kroppsarbeid, bioenergetisk analyse og integrativ kroppspsykoterapi. Andre metoder inkluderer vegetoterapi, funksjonell avslapping, analytisk kroppspsykoterapi, og dybdepsykologibasert kroppspsykoterapi.
Risiko, bivirkninger og farer
Bivirkninger som i andre psykoterapeutiske metoder, der medisiner tas, eksisterer ikke i kroppspsykoterapi. Dermed tar det i de fleste metoder ingen medisiner. Likevel er det en viss risiko for bivirkninger hos noen pasienter, som angstpasienter eller personer som lider av depresjon. Dermed forstyrrer enhver psykoterapi pasientens vanligvis kompliserte forstyrrelser. Som et resultat er det en risiko for at ytterligere psykologiske plager vil oppstå eller at nye kommer til. Noen ganger føler de berørte seg også overveldede eller avhengige av terapeuten. Noen mennesker opplever forvirring eller utmattelse etter å ha deltatt på en økt. Et annet problem er effektiviteten til de individuelle kroppspsykoterapeutiske metodene, som varierer fra metode til metode. I Tyskland er kroppspsykoterapi ennå ikke en av metodene som er anerkjent av lovgivningen Helse forsikringsfond som overholder retningslinjene for psykoterapi. Av denne grunn faktureres ikke kroppsrettet psykoterapi som eneste prosedyre her i landet. Imidlertid har terapeuter lov til å innlemme individuelle elementer av kroppspsykoterapi i arbeidet sitt.
