Medisinsk astmabehandling
Legemidlene som brukes til astmabehandling kan deles inn i to grupper: Denne forskjellen er spesielt viktig når det gjelder overholdelse av medikamentell terapi: Mens lindringsmedisinene bare brukes “når det er nødvendig”, f.eks puste vanskeligheter begynner eller for å forhindre astmaanfall om natten, må kontrollmedisinene tas regelmessig og over lengre tid for å utvikle effekten. Hvilke medisiner som brukes til terapi, avhenger av alvorlighetsgraden av sykdommen. Det er en trinnvis ordning for langvarig medisinering, som skiller mellom fire alvorlighetsgrader.
Hvordan alvorlighetsgraden varierer ble beskrevet under Klassifisering.
- De såkalte kontrollmedisinene som brukes til kausal terapi (også kjent som kontrollere) er rettet mot den inflammatoriske reaksjonen og prøver å bringe den under kontroll.
- For å lindre symptomene på astma brukes såkalte lindringsmedisiner (også kjent som reliever).
Trinn 1: mild, intermitterende astma: Her er det ikke nødvendig med langvarig terapi, men kun bruk av lettelsesmedisiner (korttidsvirkende beta 2 - sympatomimetika) etter behov. Trinn 2: mild, vedvarende astma: lav dose glukokortikoider (kortison) bør brukes som innånding spray.
I tillegg kortvirkende beta 2 - sympatomimetika. Trinn 3: moderat vedvarende astma: lave til middels doser av glukokortikoider (kortison). I tillegg er langtidsvirkende beta 2 - sympatomimetika eller monoterapi med middels dose glukokortikoid (kortison) Eller kombinasjonen av en middels dose glukokortikoid pluss en leukotrienantagonist eller teofyllin I tillegg alltid en kortvirkende beta 2 - sympatomimetisk hvis nødvendig.
Trinn 4: Alvorlig, vedvarende astma: innånding of glukokortikoider (kortison) i høye doser pluss et langtidsvirkende beta 2-sympatomimetikum, muligens med en ekstra leukotrienmodifiserende teofyllin. Hva skal jeg gjøre hvis et akutt astmaanfall oppstår? Du finner mer detaljert informasjon under: Astmaanfallskontrollmedisiner: Glukokortikoider (kortison) brukes til å hemme den inflammatoriske reaksjonen som ligger til grunn bronkitt astma.
De forårsaker hevelse og dannelse av slim i bronkiene å avta. De administreres som puste spray slik at de utøver effekten så direkte som mulig på målet lunge. Hjelpemidler: Her brukes hovedsakelig beta 2 -sympatomimetika og parasympatolytika.
Beta 2-sympatomimetika fører til en avslapping av de trange bronkialmusklene og avlaster dermed kortpustethet under et astmaanfall. Imidlertid påvirker de ikke betennelsen i luftveiene. Parasympatholytics får også bronkialmusklene til å slappe av, og de reduserer også viskositeten til det utskilte slimet.
Andre legemidler: teofyllin: den har en mild bronkodilatatoreffekt og er også betennelsesdempende. Leukotrien-modifikatorer: De undertrykker den inflammatoriske reaksjonen. Nylig antistoffbehandling har blitt tilgjengelig for behandling av alvorlig allergisk astma.
I denne terapien, antistoffer mot kroppens egen IgE injiseres under huden, og hemmer dermed den IgE-medierte, allergiske betennelsesreaksjonen. På denne måten kan antall astmaanfall reduseres eller en reduksjon i dosen glukokortikoider (kortison) som skal tas kan oppnås. Kortison er et såkalt naturlig glukokortikoid.
Den produseres av kroppen og har en effekt på nesten alle kroppens celler. Glukokortikoider er blant stoffene som blant annet virker betennelsesdempende. Dermed er den allergisk reaksjon som oppstår ved astma kan hemmes på alle nivåer i kroppen.
For dette formålet griper kortison inn i metabolismen av de enkelte cellene. Innen rammen av astmabehandling er det etablert en fem-trinns behandlingsplan. Med ganske sjelden forekommende astmaanfall som er enkle til midtre, faller man tilbake til medisiner som ikke inneholder kortison.
Jo oftere og tyngre angrepene uttrykker seg, jo mer brukes Cortison i terapien. Kortison brukes av astmatikere til forskjellige formål. Den ene er å senke kroppens permanente alarm i luftveiene.
Ved akutte astmaanfall skal kroppens sterke reaksjon reduseres. På lang sikt tjener kortison til å redusere symptomene og kan dermed motvirke rask kronisering. På grunn av de forskjellige målene med kortison skilles det mellom hurtigvirkende kortison, som tas under et astmaanfall, og langtidsvirkende kortison, noe som reduserer kroppens grunnleggende årvåkenhet. Det hurtigvirkende kortisonet er et nødsmedisin og bør derfor kun brukes i akutte astmaanfall. Det langtidsvirkende kortisonet er en permanent medisinering som skal gis i de tidlige stadiene av astma for å forhindre kronikk.
Alle artiklene i denne serien:
