Hvile, avslapping og balansere er luksus for mange mennesker. Mange synes det er vanskelig å unnslippe det daglige stresset og slå av. Meditasjon kan spesifikt hjelpe her for å kunne slappe av og fokusere (igjen). I tillegg, meditasjon kan hjelpe til med behandling og også forebygging av psykiske og fysiske sykdommer, som f.eks depresjon or migrene.
Hva er meditasjon?
Ordet "meditasjon”Kommer fra latin og betyr noe sånt som“ å reflektere, tenke på ”. Meditasjon er en åndelig praksis som praktiseres i mange religioner og kulturer. Målet er å stille sinnet og samle seg. Dette oppnås gjennom ulike oppmerksomhet og konsentrasjon øvelser. I østlige kulturer forstås meditasjon som en grunnleggende og sentral bevissthetsutvidende øvelse. Der blir de ønskede bevissthetstilstandene også beskrevet som "stillhet", "tomhet", "enhet" eller "å være fri for tanker." Å finne indre fred: 9 tips for mer ro
Hvor kommer meditasjon fra?
Opprinnelsen til åndelig praksis er Midt- og Fjernøsten. Sammen med hinduismen ble meditasjon også grunnlagt og utviklet i India. Den opprinnelig religiøse læren og teknikkene til meditasjon spredte seg over tid og finnes i dag i forskjellige varianter, men med lignende aspekter, nesten over hele verden. Utviklingen av forskjellige typer meditasjon kan for eksempel sees i de forskjellige tolkningene av buddhismen. Eller også i den videre utviklingen av åndelig praksis i Japan under navnet Zen. I Kinapå den annen side er kunsten å meditere kjent som Chan. Hvis folk pleide å praktisere meditasjon utelukkende i klostre, er meditasjon slik den praktiseres i dag i den vestlige verden nå løsrevet fra den religiøse bakgrunnen og populær blant mange mennesker.
Aktiv og passiv meditasjon
Grovt kan meditasjonsteknikker deles inn i to varianter: For det første er det den fysisk passive - også referert til som kontemplativ - meditasjon, som praktiseres stille mens du sitter. Den andre er fysisk aktiv meditasjon, som innebærer fysisk bevegelse, oppmerksom handling eller resitering høyt. Passive meditasjonsteknikker inkluderer:
- Den stille meditasjonen eller også kalt hvilemeditasjon.
- Mindfulness eller innsiktsmeditasjon
- Sinnet hviler meditasjon
- Zen-meditasjonen
Aktive former for meditasjon, derimot, er:
- Vandringsmeditasjonen
- Den dynamiske meditasjonen
- kroppsskanning
- Kundalini-meditasjonen
- Vipassana-meditasjonen
- Mantra-meditasjonen
Andre typer meditasjon
Andre varianter av meditasjon inkluderer:
- yoga
- Tai Chi
- Qi Gong
- Tantra
Mange har lettere for meditasjon når den blir veiledet. I den såkalte guidede meditasjonen blir du ledsaget av en leder ved hjelp av en valgt tekst. Dette kan for eksempel være en drømmereise eller en historie. I hverdagsspråket brukes imidlertid begrepet meditasjon ofte i betydningen passiv form, da det også symboliseres av de velkjente bildene av den mediterende Buddha.
Blandede former for meditasjon
Imidlertid kan ikke alle typer meditasjon deles inn i passiv eller aktiv. De ulike typene meditasjon kan også være blandede former, det vil si i praktisk anvendelse, for eksempel, inkluderer både aktiv oppmerksomhetsveiledning eller bevegelser og passiv slippe og la ting skje. En blandet form er for eksempel Zen-meditasjon, som innebærer både sittende og gående meditasjon. Mantrameditasjon kan også utføres aktivt og passivt: I passiv form tenker meditatorer på mantraet eller murrer det mykt, mens det praktiseres aktivt ved å si det høyt eller chanting det - ofte ledsaget av rytmiske bevegelser. I mange mantraer stavelsen “Om” foran ordene. Stavelsen synges også i noen typer yoga. I hinduisme, jainisme og buddhisme er Om hellig. Om er en lyd som sies å forene kropp og sinn i harmoni.
Sunn gjennom meditasjon?
Det faktum at meditasjon endrer strukturen i vår hjerne har nå blitt bevist av mange studier: meditasjon har vist seg å redusere følelser av stresset, har en positiv effekt på Helse og velvære, og styrke minne. Meditasjon gir derfor mange fordeler i hverdagen. Med regelmessig øvelse, indre avslapping og stillhet fremmes, stresset er redusert. I tillegg økte meditasjonen konsentrasjon og oppmerksomhet, og man føler seg sentrert og balansert. Dette har igjen en positiv effekt på hverdagslige problemer som f.eks fedme, vanskeligheter med å sovne eller indre rastløshet. Konflikter kan håndteres på en roligere og mer avslappet måte, og stress og press kan håndteres bedre. Former for meditasjon brukes også terapeutisk for forskjellige sykdommer og smerter. For eksempel kan meditere hjelpe til med depresjon, angst, smerte, hjerte-og karsykdommer, ADHD eller migrene, ifølge en studie fra University of Utah.
Verktøy for meditasjon
Det finnes en rekke “tilbehør” for passiv meditasjon som gjør det enkelt å meditere, spesielt for nybegynnere. For eksempel kan en pute, avføring eller meditasjonsbenk hjelpe deg med å holde meditasjonsstillingen lenger ved å holde ryggraden oppreist og fordele vekten jevnt. Stille musikk, sangskåler eller den guidede meditasjonen som er nevnt tidligere, kan bidra til å stille sinnet under meditasjon og bare fokusere på lydene eller teksten og meditasjonen. Disse verktøyene brukes ofte - men ikke bare - av nybegynnere, da disse formene for meditasjon er enkle å lære.
Meditasjonsapper som digital støtte
Digital hjelp kan dessuten fås gjennom meditasjonsapper. Disse er designet for å hjelpe i hverdagen til å fokusere og fremme psykisk helse. De sies også å kunne hjelpe mot stress eller med å sovne. Med meklingsinstruksjoner, muntlige tekster og videoer, tilbyr de forskjellige appene en form for meditasjon for tilsynelatende alle situasjoner og alle steder. Hvorvidt slike apper virkelig hjelper med meditasjon og hvilke av de mange appene som gjør dette best, avhenger til slutt av individuelle behov og ideer.
Effekt på barns helse
Tallrike studier har bevist at former for meditasjon, som f.eks yoga, har en positiv effekt på mental stabilitet og fysisk Helse av barn og ungdom. Barn er bedre i stand til å avlaste stress som et resultat og promotere avslapping og selvtillit. De ulike former for meditasjon kan hjelpe barn mot aggresjon, depresjon, angst og hyperaktivitet. I tillegg styrker meditasjon oppfatningen og fremmer dermed konsentrasjon og kognitiv ytelse. Fysisk har barn som trener meditasjon færre hodepine og ryggsmerter, og det er også mindre sannsynlig at de blir overvektige. I ungdomsalderen kan meditasjon også redusere sannsynligheten for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Meditasjon i barnehage og barneskole
Allerede i barnehage eller barneskole, kan meditasjon praktiseres på en leken måte. Varigheten av meditasjon her er vanligvis bare noen få minutter, ettersom barn har en kort oppmerksomhetsspenn. Det lønner seg ofte hvis flere sanser blir adressert. For eksempel kan du mørke rommet litt eller bruke en sangskål eller gong for å introdusere og avslutte meditasjonstiden. På barneskolen kan meditasjon hjelpe barn å sitte stille og fokusere oppmerksomheten på læreren og oppgavene. Meditasjon kan integreres i skoledagen på en rekke måter her: Ofte trenger litt eldre barn mer bevegelse, så fysisk aktive typer meditasjon er spesielt passende her.
Hvem har lov til å tilby meditasjon?
Det er ingen myndighetsretningslinjer på dette området, og det er derfor hvem som helst kan tilby meditasjonskurs i Tyskland. Imidlertid tilbys trening for å bli en "meditasjonskursleder" nå som studium eller opplæring ved forskjellige institutter eller private fasiliteter, selv om det heller ikke her er noen ensartede opplæringsretningslinjer, og undervisningsinnholdet kan derfor variere sterkt fra hverandre. Man bør imidlertid sørge for at opplæringen er sertifisert.
