Minne utfører mange oppgaver i hverdagen. For eksempel tjener den til å differensiere og lagre informasjon. Imidlertid kan noen sykdommer og plager begrense funksjonen til minne. Ytterligere konsekvenser kan da ikke utelukkes.
Hva er minne?
Minne utfører mange oppgaver i hverdagen. For eksempel tjener den til å differensiere og lagre informasjon. Uten minne ville lagring av minner ikke være mulig. På denne måten ville ikke folk kunne huske sin første skoledag, og heller ikke hva de lærte i løpet av skoleårene. De hjerne sørger for at tilgjengelig informasjon når minnet. Her skilles det mellom kort- og langtidshukommelse. Komplekse prosedyrer og prosesser bestemmer hvilken informasjon som skal beholdes på lang sikt og hvilken som forsvinner over tid. Minner blir ikke bare sortert og samlet. Samtidig foregår en kobling med følelser som sørger for at noen minner oppfattes som positive, mens andre utløser tristhet. Informasjonen som minner strikkes fra kommer vanligvis fra alle sanseorganer, som kombineres i hjerne for å produsere et komplekst bilde. Hvis spesielt mange sanser blir adressert, forblir et innhold ofte lenger i minnet. Hvor viktig minne til syvende og sist er i hverdagen, blir vanligvis bare tydelig med utbruddet av visse sykdommer som begrenser det. Disse inkluderer demens, for eksempel.
Funksjon og oppgave
Viktige elementer i minnet representerer kort- og langtidshukommelse, så vel som å glemme. Korttidsminne spiller en spesielt viktig rolle. Den brukes nesten kontinuerlig i hverdagen. Hvis korttidsminnet ikke eksisterte, ville det være umulig for folk å huske hendelser som fant sted for noen sekunder siden. Korttidsminne har imidlertid ikke ubegrenset kapasitet. Når minnet er fullt, erstattes gammel informasjon med nye elementer. Det samme gjelder situasjoner der distraksjoner oppstår. Ofte er informasjon i korttidsminnet i bare 30 sekunder før den erstattes av andre. Samtidig tillater imidlertid korttidshukommelse også mennesker å tilegne seg kunnskap som kan hentes permanent. Hvis informasjon læres bevisst og gjentas regelmessig, kan den forlate korttidsminnet og overføres til langtidsminnet. I motsetning til mellomminnet er kapasiteten her ubegrenset. På denne måten klarer folk vanligvis å huske hendelser som skjedde for veldig lenge siden. Informasjon som har lykkes med å trenge inn i langtidsminnet forblir der. Ved hjelp av biokjemiske prosesser kan husking rekonstrueres. Under glemmingen går innholdet ikke fra korttids- til langtidshukommelse. Hvis informasjon oppleves som uviktig, forlater den raskt minnet og blir glemt. Når det gjelder langtidsminne, antar eksperter derimot at minnet fortsatt eksisterer, men det er vanskelig å bevisst huske det. I hverdagen er også ultra-korttidsminne viktig. Dette muliggjør lagring av auditivt og visuelt innhold, slik som det som spiller en rolle i en samtale. Uten ytterligere evaluering av hjerne, forsvinner informasjonen i løpet av få sekunder. Minnet tjener altså til å lagre innhold. Disse er viktige for å huske lærte prosesser og informasjon. Videre ville ens egen livshistorie ikke kunne hentes uten minne. Samtidig gjør det mennesker i stand til å kommunisere så vel som å orientere seg i hverdagen.
Sykdommer og plager
Hvis minnefunksjonen er begrenset, tar folk flest merke til hvor viktig den korrekte funksjonen til komponentene er. Avhengig av person og livsforhold oppleves den daglige glemmen som mer eller mindre uttalt. Spesielt med økende alder merker mange mennesker en nedgang i deres evne til å tenke så vel som i hukommelsen. Grunnlaget her er redusert energiforsyning i hjernen. Hvis en stor belastning samtidig truer, slik den eksisterer for eksempel i jobben, kan effekten styrkes. Dermed er det fremfor alt stresset i hverdagen som fører til redusert funksjon av hjernen.Men ikke bak hver glemsomhet og konsentrasjon lidelse en slik belastning kan lokaliseres. Hvis intellektuelle begrensninger blir lagt merke til på flere områder, er dette en indikasjon på utvikling demens sykdom. Demens er preget av en sterk reduksjon av mentale evner og evne til å tenke. Sykdommen utløses av ulike årsaker. Disse er igjen ansvarlige for en strukturell organisk endring i hjernen. For eksempel utvikler demens ofte seg fra Alzheimers sykdom. I sammenheng med Alzheimers sykdom, nedbrytning av nerveceller finner sted. Skade på hjernen på grunn av endringer i blod fartøy er den nest vanligste årsaken til demens. Resultatet er en langsiktig forstyrrelse av minnet. Berørte personer lykkes vanligvis ikke lenger med å huske venner og slektninger i sluttfasen. Amnesi kan diagnostiseres etter en ulykke eller en traumatisk hjerneskade. Berørte personer klarer plutselig ikke å huske minner fra minnet, og hukommelsesgap utvikler seg. Amnesias kan involvere informasjon som er eldre eller innhold som involverer hendelser som skjedde umiddelbart før. Avhengig av årsaken, hukommelsestap kan være på kort eller lang sikt tilstand. I sammenheng med kvalitative minneforstyrrelser erstattes huller i hukommelsen med oppfunnede elementer. Et slikt fenomen er spesielt vanlig hos alkoholikere. Videre kan minnelommer utløses i søvnapné, ADHD, epilepsi, av a hjernerystelse eller en svulst i hjerneområdet.
