Overarms muskler
Overarmen holder hovedsakelig på å holde og krever derfor store, sterke muskler. Disse inkluderer biceps muskelen og brakial muskelen. Bicepsmuskelen, også kalt biceps, er en tohodet muskel som har sitt utspring i skulderområdet og herfra er festet til ulna under albueleddet.
Biceps imponerer noen idrettsutøvere som en sterkt utviklet overarmsmuskulatur. I albueleddet, det sørger for at albuen blir bøyd når vi er anspent, og også at vi kan vri håndflaten vår innover når albuen er bøyd (supinasjon). I tillegg sørger biceps for at vi kan utvide overarmen vekk fra kroppen når skulderleddet er spent og roterer også skulderen innover når albuen er bøyd.
Musculus brachialis er noe skjult under biceps og er derfor bare synlig utenfra hos godt trente idrettsutøvere. Det strekker seg fra humerus til radius. Hvis muskelen er spent, resulterer dette i fleksjon albueleddet.
På baksiden av overarmen det er også overarmsmuskler. Det er en trehodet muskel, muskel triceps brachii eller kort triceps. Dette trekker området av skulderen og den bakre overarmen til albuen (olecranon), som også er kjent som det morsomme beinet. Når triceps er anstrengt, strekkes albueleddet. Så hvis en pasient trener manualer, trener han først biceps og brachii-muskelen når han trekker manualene opp og bøyer albueforbindelsen, så trener han triceps når han lar manualene gå sakte ned og strekker albueleddet rett igjen.
Underarmens muskler
I motsetning til overarmsmuskulaturen, er underarm muskler holder ikke muskler, men støtter heller hånden i å utføre selv små og veldig delikate bevegelser. Derfor er det enormt mange underarm muskler sammenlignet med overarmsmuskulaturen. Totalt kan man skille mellom fem overfladiske og tre dype bøyemuskler (bøyere). Til de fem overflatiske bøyere hører hjemme: Alle de fem musklene kommer fra den indre (mediale) siden av albueleddet og strekker seg herfra til hånden og noen ganger til fingrene.
Når disse musklene er anspent, er det en liten bøyning i albueleddet og en bøyning i håndledd og fingre. De tre dype bøyene inkluderer: De to første musklene stammer fra den indre overflaten av underarm bein og strekk derfra til fingrene. Når disse musklene er anspent, er det en liten bøyning i albueleddet og en bøyning i håndledd og fingre.
Musculus pronator quadratus, derimot, trekker i underdelen av underarmen fra ulna til radius, og sikrer dermed en viss sikkerhet i håndledd på den ene siden og en dreiebevegelse på hånden på den andre siden, som om man ville kutte et brød og måtte dreie hånden slik at baksiden av hånden pekte oppover. Denne bevegelsen kalles pronasjon innen medisin, derav navnet på muskelen. Den neste gruppen av underarmsmuskler er den såkalte radialis-gruppen.
Radien er et ben i underarmen og kalles en radius i normal bruk. Radialismusklene har alle sin opprinnelse i albueforbindelsesområdet og derfra beveger de seg langs radiusen til håndleddet. Når denne muskelgruppen er anstrengt, er det på den ene siden en svak bøyning i albueleddet, og på den andre siden er muskler med på å gjøre en fullstendig knyttneve.
I tillegg får spenning av denne muskelgruppen at håndleddet bøyer seg til siden av snakket. Dette inkluderer: Den siste gruppen av underarmsmuskler er ekstensormuskulaturen. Også her skilles det mellom overfladiske ekstensormuskler og dype ekstensormuskler.
De overfladiske ekstensorene inkluderer Alle tre har opprinnelse i albueleddet og trekker herfra til fingrene. Hvis det er spenning i de tilsvarende musklene, strekker vi håndleddet så vel som finger skjøter, kan vi da spre fingrene. De dype ekstensorene tjener også til å bevege hånden.
De dype ekstensorene inkluderer: Den første av disse musklene gjør at vi kan vri armen (supinasjon) og strekker seg derfor fra ulna til radius. De neste tre musklene kommer fra underarmen og strekker seg derfra til tommelen. Når musklene trekker seg sammen, brukes de hovedsakelig til tommelens bevegelighet og sørger for at vi kan strekke tommelen bort fra hånden og også trekke den tilbake til hånden (bortføring og adduksjon).
I tillegg hjelper de med å trekke håndleddet til siden av radiusen. Den siste muskelen, Musculus extensor indicis, har også sin opprinnelse i underarmen og trekker herfra til den andre finger. Når det er anstrengt, strekker det håndleddet og det andre finger.
- Musculus pronator teres
- Flexor digitorum superfiscialis muskel
- Flexor carpi radialis muskel
- Musculus flexor ulnaris
- Og musculus palmaris longus.
- Musculus flexor digitorum profundus
- Flexor pollicis longus muskel
- Og musculus pronator quadratus.
- Brachioradialis-muskelen
- Musculus extensor carpi radialis longus
- Og musculus extensor carpi radialis brevis.
- Musculus extensor digitorum
- Musculus extensor digiti minimi
- Og musculus extensor carpi ulnaris.
- Musculus supinator
- Bortføreren pollicis longus
- Musculus extensor pollicis longus et brevis
- Og musculus extensor indicis.
Alle artiklene i denne serien:
