Muskler rundt kneleddet
Kneet er det største leddet i menneskekroppen og utsettes for enormt stress i løpet av livet, og det er derfor klager i kneområdet nesten alltid oppstår i alderdommen. Selve kneet har ingen egne muskler som styrer det, men mange muskler i kneområdet begynner eller stiger herfra og trekker lenger ned mot foten. Først er det gracilis muskelen.
Dette har sitt utspring i området skambeinet (Os pubis) og herfra beveger den seg langs innsiden av lår til den øvre delen av den nedre bein, utover kneet. Når spent (sammentrekning), sørger denne muskelen for at vi kan bøye kneet (fleksjon) og også rotere det innover. Den neste muskelen er sartorius-muskelen.
Dette har sitt utspring i hoftespaden (spina iliaca anterior superior) og trekker herfra også på innsiden av kneledd, rennende overflatisk langs lår. Spenning av denne muskelen resulterer i fleksjon og indre rotasjon av kneet. Den neste store muskelen som påvirker kneet er quadriceps femoris muskel, som har fire hoder og har sitt utspring i hofteområdet og danner lindring av lår forfra.
Fra hoften strekker muskelen seg til kneet og ender i patellar senen (patella sene). Denne firehodede muskelen er dermed den eneste muskelen som kan strekke kneet rett igjen når det er anspent, slik det alltid er tilfelle i normal stilling. De biceps femoris muskelen, semimembranosus muskelen og semitendinosus muskelen går langs baksiden av låret.
Disse har alle sin opprinnelse i baken og trekker herfra bakfra til kneet. Dermed, når disse musklene er anstrengt, oppstår en bøyning av kneet. Siden biceps femoris muskelen er plassert på utsiden av kneet, den kan også rotere kneet utover når det er spent.
Siden semitendinosus og semimembranosus muskler er plassert på innsiden av kneet, roterer de kneet innover når det er spent. I tillegg er det en veldig liten muskel som trekker på ryggen i hul i kneet fra øvre kant av knehulen til underkanten av knehulen. Denne muskelen (Musculus popliteus) gir en liten bøyning og indre rotasjon i kneet og stabiliserer kneet minimalt.
Til slutt er det kalvemuskelen, som har sitt utspring over kneet på baksiden av kneet, som trekker ned over hul i kneet og starter deretter på hælben. Hvis de overfladiske leggmusklene trekker seg sammen, resulterer dette i kneet. Det nedre bein er betydelig smalere enn låret, så det antas at leggen inneholder også mindre muskler. Dette er imidlertid ikke tilfelle, noe som sannsynligvis skyldes at våre forfedre brukte føttene til mye mer delikat arbeid enn bare å gå.
Derfor måtte flere små muskler utføre mer presist arbeid, mens lårmusklene ble brukt utelukkende til kroppsholdning. Jo lavere bein muskler er delt inn i extensor muskler, muskler i fibula og flexor muskler. Ekstensormuskulaturen er plassert i frontområdet av leggen mellom kneet og tærne.
Det er tre muskler i leggen, som tilhører extensormuskulaturen i øvre del ankel ledd: muskel tibialis anterior, muskel extensor digitorium longum og muskel extensor hallucis longus. Alle tre musklene kommer under kneet på utsiden, og herfra beveger de seg mot foten. Når denne gruppen av muskler er anstrengt, blir ankel skjøten strekkes, noe som for eksempel er veldig nyttig når man står på hælen.
I tillegg kan ekstensorgruppen brukes til å vippe foten innover og utover (supinasjon og pronasjon). Den neste gruppen av underbenets muskler er den såkalte fibularis-gruppen. Det skilles mellom en Musculus fibularis longus og en Musculus fibularis brevis.
Begge musklene kommer fra utsiden av underbenet ved fibula, og herfra løper de under foten til undersiden av foten ved stortåen. I øvre del ankel ledd, sørger de for at vi kan stå på tærne (bøyning) mens vi er i det nedre ankelleddet de sørger for at vi kan vri foten utover. Den siste gruppen av underbenets muskler er flexorgruppen (flexors).
Her skiller vi mellom overfladiske bøyere og dype bøyere. De overfladiske bøyene danner kalven. De inkluderer triceps surae muskelen, som består av soleus muskler og gastrocnemic muskler.
Den tredelte muskelen har sitt utspring i kneområdet på ryggen og strekker seg deretter til hælen. Sene kalles også akillessene her fordi den er spesielt stabil. De dype bøyene inkluderer muskel tibialis posterior, muskel flexor digitorum longum og muskel hallucis longus. Felles for alle bøyere er at de sørger for at foten kan trekkes bakover, noe som er av enorm betydning i ballett, for eksempel når du står på tærne.
Alle artiklene i denne serien:
